Nyhetssenter

Nav, Altinn og Digitaliseringsdirektoratet har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er fra dem. De undersøker nå saken.

– Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sier fungerende avdelingsdirektør Tuva Sverdstad i Nav til VG.

Rett før klokken 14 opplyste Nav til avisen at rundt 22.000 personer hadde mottatt dupliserte SMS-er fra dem.

SMS-ene er sendt ut til personer som skal ha dem, men feilen er altså at meldingene er sendt flere ganger, understreker Nav. De understreker også at feilen ikke ligger hos dem, men hos Altinn.

Altinn bekrefter også problemene på sine nettsider. De opplyser at de har pauset varsler på SMS inntil videre.

– Det jobbes med å løse saken, skriver de i en driftsmelding.

Benjamin Moe i Digitaliseringsdirektoratet sier til VG at de har samme problem, og at de er i kontakt med tjenesteleverandøren for å løse problemet.

– Dette er altså ikke svindelmeldinger, men genuine meldinger som skal sendes ut, bare med duplikater, sier Moe.

Regjeringen vil fase ut momstiltak for elbil fra januar og fjerne hele fritaket i 2027. Samtidig skal engangsavgiften for fossildrevne personbiler økes.

I statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å redusere beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra 500 000 til 300 000 kroner. Det varsles videre at fritaket fjernes helt fra 2027, heter det i pressemeldingen onsdag.

– Vi har hatt som mål at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, og med en elbilandel på 95 prosent i år kan vi si at målet i praksis er nådd. Derfor er tiden moden for å fase ut fordelene, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Vi har hatt som mål at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, og med en elbilandel på 95 prosent i år kan vi si at målet i praksis er nådd. Derfor er tiden moden for å fase ut fordelene, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Regjeringen vil også øke engangsavgiften for fossildrevne personbiler. Samlet skal forslaget medføre at insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler ivaretas selv om subsidiene reduseres.

Elbilforeningens generalsekretær Christina Bu har allerede gjort det klart at endringen er for stor, og kommer for brått.

– Vi skal selvsagt ha full moms på elbiler etter hvert, men innfasingen bør skje mer gradvis og varsles i god tid. Dette er verken gradvis eller varslet tidligere, sier Bu til eget nettsted Elbil.no.

Telenor slår fast at det haster å bygge samfunnet mer robust og motstandsdyktig i en ny sikkerhetsrapport.

– I 2025 er trusselbildet ytterligere skjerpet. Statlige aktører, avanserte cyberoperasjoner, økt digital kriminalitet, samt hybride påvirkningskampanjer utfordrer vår digitale og nasjonale suverenitet, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge i en pressemelding.

Telenor la fram rapporten «Digital Sikkerhet 2025» torsdag.

– Telenor og andre selskaper som eier og drifter kritisk infrastruktur, må være forberedt på å håndtere usikkerhet over lang tid, hvor hybride trusler mot Norge kan utfordre vår evne til å levere stabile og trygge tjenester, sier Engebretsen.

Én av tre nordmenn oppgir at de tror det er sannsynlig at Norge i løpet av de neste par årene rammes av et digitalt angrep som slår ut viktige samfunnsfunksjoner i mer enn 24 timer, ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov for Telenor.

Nesten halvparten av voksne bruker refleks. Det er for dårlig, mener Trygg Trafikk. De håper alle vil gjøre seg synlig for andre trafikanter i år.

– Når vi sykler eller går i trafikken, må vi gjøre oss så synlig som mulig. Nå er det som regel mørkt ute på vei til skole og jobb, og mørkt på vei hjem igjen. Det kommer like brått på hvert år for de fleste av oss. Derfor er refleksdagen en ypperlig anledning til å finne fram reflekser fra skuffer og skap, sier spesialrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk i en pressemelding.

De skal dele ut reflekser til forbipasserende på refleksdagen og oppfordrer alle til å kjøpe seg refleks.

Siden 2006 har Trygg Trafikk brukt den tredje torsdagen i oktober til å markere refleksdagen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,05 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 3,7 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn tirsdag og 18,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 3,7 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 17,9 øre per kWh og snittprisen var 17,1 øre.

Maksprisen onsdag på 3,7 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,7 øre lavere enn tirsdag og 22,8 øre lavere enn samme dag året før.

Statsforvalteren i Nordland anmelder Forsvarsbygg for forurensing av et viktig myrområde i Kjerkvatnet naturreservat i Evenes.

Bakgrunnen er et utslipp i 2023, der det ble lagt ut lenser for å hindre at utslippet skulle nå Kjerkvatnet naturreservat, skriver Statsforvalteren i Nordland i en pressemelding.

Fordi lensene ikke ble fjernet, har de forvitret over tid. Det har ført til utslipp av polypropylen, som igjen har spredt seg, ifølge statsforvalteren.

Polypropylen er en type plast som blant annet brukes i emballasje, og her er den utformet som «ulldotter» som sprer seg lett og kan føre til utslipp av mikroplast. Utslippet har pågått over en tid, men ble først oppdaget i august i år, står det i pressemeldingen.

Forsvarsbygg skal også ha fått pålegg om retting av forholdet og er i gang med å rydde. Det er Nordland politidistrikt som vurderer om det er grunnlag for videre etterforskning.

I fjor var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefonen til å betale i fysisk butikk på 30 prosent. Nå har det gått opp til 50 prosent, og det vil stige.

En undersøkelse utført av betalingsleverandøren Nets, viser at halvparten av befolkningen i Norge har brukt mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker.

Åtte av ti unge mellom 18 og 39 år bruker mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker. Litt under halvparten av alle i alderen mellom 40 og 59 har brukt mobilen, mens en av fire over 60 år har gjort det.

– Vi tror at flere eldre vil bruke mobilen som betalingsløsning etter hvert som markedsføringen når dem, og at de får hjelp til å sette i gang med mobilbetaling. Undersøkelsen viser at de eldre som handler med mobilen begrunner valget med at det er raskt og bekvemt. De skal bare dyttes pent i gang, sier leder av nordisk e-handel Nets Johanna Tell.

I 2023 var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefon på under 15 prosent, i 2024 var tallet på 30 prosent.

– Vi tror at dette bare er starten på store endringer for betalingsløsninger. Spesielt spennende blir det hvordan ulike kundeklubber kommer til å påvirke betalingsmåter de neste årene, sier Tell.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han er åpen for å diskutere lederlønningene og antallet direktører i helseforetakene.

– Jeg er for å ha moderate lønninger. Jeg er for at vi skal ha insentiver som gjør at vi får de beste kirurgene, de beste helsefagarbeiderne, de beste folkene til å levere gode helsetjenester. Så det ser vi veldig gjerne på, sa Støre under trontaledebatten i Stortinget tirsdag.

Han ble utfordret av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som fulgte opp diskusjonen som har herjet etter «Debatten» på NRK i forrige uke om lederlønningene i helseforetakene.

Vedum viste til at det er 644 direktører i den norske helseforvaltningen.

– Nå bruker vi overkant av 1 milliard kroner på direktørlønninger i norsk helsevesen. Senterpartiet mener det er feil. Vi må ha en «av-direktørifisering» og få lønnsnivåene ned, sa Sp-lederen.

Støre svarte at han tror Arbeiderpartiet kan snakke godt med Senterpartiet om dette.

– Vi har snakket godt med Senterpartiet i tre og et halvt år regjering hvor dette ikke var et stort tema. Men jeg ser nå at det er et stort tema. Og vi skal ta tak i det, sa han.

Støre viste til at regjeringen allerede jobber for en avbyråkratisering på sykehusene, med å flytte mer penger til pasientbehandling.

– Så er jeg bare opptatt av at vi gjør det på en måte som sørger for at vi ikke får sammenbrudd i styre og ledelse av sykehusene våre, svarte han.

– Vi må gjøre det innenfor en modell som sørger for at vi opprettholder det gode nivået vårt.

Helse Nord-direktør Marit Lind begrunnet den nye kommunikasjonssjefens gigantlønn med at det er mangel på kompetanse i Nord-Norge. Nå beklager hun.

– Jeg føler behov for å si unnskyld og beklage det som ble sagt fra meg under «Debatten», sier administrerende direktør i Helse nord, Marit Lind, til NRK.

Torsdag forsvarte hun at deres kommunikasjonsdirektør, Kim Hannisdal, får en årslønn på 1,85 millioner kroner, pluss utgifter til pendling til Oslo og bolig i Bodø.

– Vi har dessverre ikke den samme tilgangen på kompetente medarbeidere med høy kompetanse i nord, sa Lind under «Debatten».

Nå sier Lind at hun ordla seg feil.

– Jeg mener selvfølgelig ikke at det ikke er tilgang på høykompetente fagfolk i Nord-Norge. Det vet jeg meget godt at det er, og det nyter jeg i min stilling godt av hver dag. Og pasientene gjør også det i nord, sier hun.

Hun sier at uttalelsen kom i forbindelse med «en veldig aggressiv spørsmålsrekke», og at hun skjønner at uttalelsen har vakt reaksjoner. Hun sier samtidig at det ikke er kommunikasjonsdirektør Hannisdal som har rådet henne til å beklage.

PSTs egen gjennomgang av saker der de er bekymret for unges høyreekstreme tanker, viser at fascinasjonen for vold – og ikke ideologien – ofte kommer først.

Assisterende PST-sjef Inga Bejer Engh la fram funnene da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) arrangerte en helsefagdag mandag, skriver VG. Blant temaene var radikalisering av mindreårige.

– En viktig fellesnevner er at de er fascinert av grov vold. Det er det nye. Voldsfascinasjonen kommer først, sier Engh.

– Grenseoverskridende atferd blant ungdom er sjeldent dypt ideologisk. Unge kan trekkes mot ekstremt innhold av flere grunner. De er på søken etter sosialt fellesskap, spenning eller de er ideologisk nysgjerrige, forklarer hun.

PST har sett på i underkant av hundre tilfeller der de har en bekymring knyttet til mindreårige med høyreekstreme holdninger.

– Vi ser at en tredel av ungdommene hadde en diagnose på en psykisk lidelse, forteller Engh – som samtidig understreker at dette ikke er forskning.

Gjennomgangen viser også at de som havner i PSTs søkelys, som regel er unge gutter, mange midt i tenårene. Det dreier seg ikke bare om de største byene, men ungdom over hele landet. Mange av ungdommene har lite sosial kontakt og sitter hjemme, men radikaliseres via nettet. Mange av dem har opplevd livskriser som avvisning eller brudd med omsorgspersoner, og de kan ha vært utsatt for familievold.