Åpent brev til Saltdal kommune

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Fredag 20.mai 2022 gjennomførte pårørende og verger til de berørte brukerne på Fløyveien 24 og 26, møte vedr. kommunens flytteplan knyttet til nybygg Vensmoen. Vi samtalte om hvordan vi har opplevd prosessen frem til nå, og hvordan vi så på situasjonen til den enkelte beboer som vil bli berørt. Kort sagt og oppsummert oppleves en stor frustrasjon og avmaktsfølelse inn mot denne prosessen og et sterkt ønske om at denne planen må stanses slik det er nå, og gås igjennom på nytt, der pårørendes og verges innspill i mye større grad blir vektlagt.

Allerede i starten sviktet informasjonen. Flere av pårørende og verger sier de ikke fikk nødvendig informasjon om møtet som ble avholdt 09.04.2021. Noen fikk informasjon ved en tilfeldighet. I etterkant ser vi at ledere, mellomledere og ansatte nærmest brukerne peker på hverandre, usikkerhet for hvem som har ansvar for denne formidlingen. Det er meget beklagelig at ikke alle pårørende og verger, enten de bor i Saltdal eller ikke, får en klar invitasjon fra kommunen med saksliste. Mange forteller at de har fått informasjon via, via osv. Selve møtet i seg selv var åpent og godt styrt, og vi fikk nok en følelse at vi ble hørt, og innspillene som kom frem, ble notert ned. Det viser også et referat som ble sendt ut i etterkant.

Så ble det stilt i prosessen sier mange. Det ble ventet på nye innspill og eventuelt møter der prosessen skulle tas videre. Tiden gikk, og ingen ting skjedde i følge pårørendegruppen. Men det vi får vite i etterkant, når et år er gått, er at kommunestyret har vedtatt bygging og satt i gang denne prosessen et år i forveien. Den informasjonen fikk vi også via, via, og etter spørsmål til Saltdal kommune om dette, blir vi henvist nedover i systemet til mellomledere og sist til de som jobber nærmest brukerne. Dette er meget dårlig slik vi ser det. Vi måtte selv gå inn på Saltdals hjemmeside for å finne referat fra kommunestyrets vedtak. Ingen ble invitert, verken til selve kommunestyrets behandling av saken eller fikk del i nødvendig informasjon.

Rett før møtet til pårørendegruppa 20.mai 2022 fikk jeg(undertegnede) et brev der vi ble invitert til å komme med nødvendig innspill angående mellomfasen, altså den tiden brukerne i Fløyveien 24 og 26 skulle bo midlertidig mens byggingen foregikk. Vi følte oss da rett og slett «tatt på senga.» Da gruppa i sin helhet er sterkt imot denne mellomløsningen og selve stedet for byggingen, opplevde vi det som umulig å gå inn i den prosessen. Ingen av de som bor i disse leiligheten er i stand til, på noe som helst vis, på en god og verdig måte å bo midlertidig noe sted slik det legges opp til.

En skulle tro at når det planlegges å bygge et nytt bygg som involverer andre mennesker, så oppsøker man stedet og menneskene det angår slik at en kan danne seg et bilde av hvem dette dreier seg om, og hvordan de har det nå.

Etter spørsmål til de ansatte i de respektive leilighetene sies det at de ikke har fått besøk av kommunestyret og Saltdals politikere som har vedtatt dette prosjektet. Ingen har stilt spørsmål om, eller selv sett om hva som virkelig fungerer godt i dag, noe som det er brukt tiår på å bygge opp for den enkelte av brukerne.

Beboerne er veldig forskjellige og har vidt forskjellige behov. Etter mye arbeid med et godt samarbeid mellom brukerne /pårørende/ verger og de ansatte har det blitt gode løsninger for den enkelte. Det er bygget opp en filosofi over årtier utfra den bygningsmassen som vi har nå som fungerer godt og er trygt for den enkelte. Vi ba om at denne nærheten til de enkelte som dagens bygningsmasse inviterer til, med små boenheter og et nært og stabilt arbeidsteam, kunne videreføres inn i det nye prosjektet. Men slik ble det ikke. I stedet kom det opp et bygge kompleks som vil gi enorm avstand fra brukerne til de som skal være deres trygghet i hverdagen. Dette må stanses. Det at kommunestyret i hovedsak er opptatt av om det skal være et flatt eller røstet tak, gir et inntrykk av at det ikke er brukerne som står i sentrum. Det var et hjertesukk fra flere av de pårørende.

Det er sterkt beklagelig og et hovedankepunkt fra pårørendegruppa at det planlegges å bygge dette nye bygget på eksisterende tomt til Fløyveien 24 og 26. Allerede i dag er det beboere som lever i konstant skyggeland og må ut på fellesareal for å få en solgløtt. Slik det legges opp til i det nye bygget videreføres det for de aller fleste til en tilværelse i et «evig» skyggeland. Det ser ut til at det bare er deler av kontordelen som vil få litt sol. Planen var etter det første møtet at det skulle være gode lysforhold og utsikt. Det kom forslag om bygging i skogen ned mot utsikten over Røkland. Det har kommunen avslått uten en gang å realitetsbehandle muligheten av å omregulere dette arealet fra turterreng til eiendom for disse brukerne. Det kom frem kommentarer på møtet vårt om at det ser ut til at det er viktigere å ta vare på en smal skogssti enn at mange av innbyggerne i Saltdal kommune skulle få et lyst og godt bomiljø og slippe å bo midlertidig i noe brakkelignende forhold i lang tid. Vi ser på denne prosessen som et overgrep på de aller svakeste i kommunen, et sterkt begrep som ble brukt og godt underbygd på møte i pårørendegruppen.

For flere av brukerne er det over lang tid bygd opp spesialleiligheter som har kostet store summer, og som passer akkurat for den enkelte. Slike spesialleiligheter blir umulig å videreføre til et kort eller langt mellomopphold. Det vil bli et kraftig tilbakeslag som med stor sannsynlighet er uopprettelig. Flere har levert inn uttalelser fra faginstans Psykiatrisk Innsatsteam der dette blir understreket sterkt. Så langt vi har oppfattet det, så pågår det først nå en risikoanalyse i forhold til denne flyttingen.

På første informasjonsmøte, der vi kunne komme med ønsker og innspill, ble det bedt om at den boligfilosofien som allerede finnes i de boligenhetene som brukes nå, måtte videreføres. Det vil si at det måtte bli små og trygge boenheter i det store bygget. Nå er det 4 brukere i hvert hus med et fellesareal som er nært og oversiktlig. De ansatte er alltid et lite øyekast unna og alle er ivaretatt og sett på en god måte. Det er små hjem der de har noe felles men også et godt privatliv. Det nye bygget river dette fullstendig i grus. Nå skal 7-8 brukere bo i en lang gang der brukerne først må ut av egen leilighet til en gang for så å gå ut av denne paviljongen inn i et nytt stort område for eventuelt å finne en som har ansvar for seg. Der vil de møte andre ukjente brukere og ansatte som for mange vil skape en enorm frustrasjon og utrygghet. Flere av brukerne har sammensatte diagnoser, både psykisk og fysisk, og det er fare for isolasjon og meget ensomme mennesker i dette store bygget. Dette vil vi ikke sitte stille å se på skal skje.

Hvis ikke denne nærhetsfilosofien som de gamle byggene har, blir videreført, ber vi om at dette prosjektet stanses og at det planlegges et nytt bygg. Et alternativ er at kommunen pusser opp paviljongene slik vi har nå til et egnet sted å bo. Det vil bli mye billigere på kort sikt, skape trygghet for den enkelte og bli et godt botilbud på lang sikt. Disse paviljongene er nedbetalt og generer ca. en halv million i husleie i året. Hvor disse pengene går hen er det ingen av oss som vet, men en skulle tro at det kunne være grunnlag utfra denne økonomien å videreføre det som allerede er i dag. Det er også en stor bekymring om fremtidige kostnader og husleie for den enkelte bruker i dette nye prosjektet. Brukerne har i dag en trang økonomi som ikke tåler noe mer økning i kostnadene uten at det vil gå vesentlig ut over deres livsstandard. Mer informasjon om den enkelte brukers behov og situasjon vil kunne kaste lys over umuligheten av å videreføre dette prosjektet slik det fremlegges i dag.

Vi mener at kommunen ikke har fulgt gjeldende prosedyre i forhold til et slikt prosjekt, både når det gjelder saksgang, brukermedvirkning og forhold til fagorganiserte. Kopi sendes derfor også til statsforvalteren til gjennomgang. Vårt hovedfokus nå og i fortsettelsen vil være våre barn og våre vergehavere. Skal dette lykkes, må vi i mye større grad komme nærmere prosessen og faktisk få gjennomslag for behovet for den enkelte.