Anne Lise (75) er Norges beste nabokjerring

Nå har Hilde Solvoll Øzkan (49) selv flyttet tilbake til hjembygda Mørsvikbotn etter et tredvetalls år i utlendighet, de fleste av dem i Bodø.

Og det er ikke hvilken som helst nabo hun får. Mamma Anne Lise Karlsen (75) vant nemlig Norsk Ukeblads konkurranse om å bli Norges beste nabokjerring, og for en som har stilt opp for bygda gjennom hele livet, var det svært velfortjent.

Det var de helt enige om, sambygdingene som møtte opp på kafé på omsorgssenteret i Mørsvikbotn for å feire at Norges beste nabokjerring, deres egen Anne Lise, nylig hadde vunnet en helgetur for to til Dublin.

- Det blir tur på mamma og meg, i tillegg til at søsteren min, Tove, også blir med. Det gleder vi oss enormt til, forteller Hilde.

Hilde er oppvokst med å bli dratt rundt på gårdene alt etter hvem det var som trengte en håndsrekning, om det så var i dagevis i slengen. For Anne Lise så slett ikke mørkt på å overta styre og stell i et nabohus om mor eller far av en eller annen grunn var satt ut av spill.

Hver torsdag arrangeres det bygdekafé på omsorgssenteret der noen få av de eldre er bosatt i leiligheter. Fellesarealene fungerer som bygdas treffpunkt, og med den største selvfølgelighet stille Anne Lise fortsatt opp hver eneste uke, med hjemmebakt kake, godt humør og omsorg for hver eneste en.

Iblant er ektemannen Asle med, men han er alvorlig syk, og det er ikke alltid han klarer å delta.

- Mamma tar seg også godt av pappa, og gir han den omsorgen han trenger, sier Hilde.

Anne Lise er født og oppvokst i Mørsvikbotn, og var nummer fem av åtte søsken. Hun giftet seg tidlig med Asle, og da Hilde ble født var storesøster sju år gammel. Far i huset jobbet enten på fiskebåt i fjerne farvann, eller på anlegg. Dermed ble det nærmest alenemor-tilværelse for Anne Lise, og et godt og trygt nabonettverk ble ekstra viktig.

Blant dem som fikk nyte godt av Anne Lises omsorg, er Greta og Steinar Johansen. Naboer gjennom et helt liv, og full av takknemlighet for det Anne Lise har bidratt med.

- Jeg hadde allerede to småbarn da nummer tre meldte sin ankomst. Fordi jeg har vært mye syk, måtte jeg reise til nærmeste sykehus i Bodø en måned før fødselen. Mannen min, Steinar, var borte på arbeid, og det var lenge å være borte fra de små. Men Anne Lise ordnet opp. Hun tok med seg Hilde og flyttet inn hos oss, og jeg trengte ikke å bekymre meg for dem der hjemme et eneste sekund.

- Det var flere anledninger da jeg trengte hjelp for å få hjulene til å gå rundt, og Anne Lise var alltid der. I dag er de voksne barna mine veldig takknemlig for det hun har vært for dem i oppveksten, og snakker fortsatt om lukten av hjemmebakt brød og sparkturer til butikken, sier Greta.

- Fjorden hadde ikke vært den samme uten ho Anne Lise, sier Steinar.

Greta er ikke den eneste som har en slik historie på lager. Irene og Per Reffhaug lærte seg fort å sette pris på den selvfølgelige omsorgen som omsluttet dem i bygda.

- Det var du som var grunnen til at vi ble værende her, sier Per smilende til Anne Lise, og mener det.

For noen år tilbake nominerte han Anne Lise til prisen «Årets medmenneske» i Sørfold kommune. En pris det betydde mye for henne å få.

- Den prisen hadde du virkelig gjort deg fortjent til, sier han, og forteller:

- Irene og jeg fikk tre barn på fem år. Den minste var bare noen uker gammel da jeg ble syk under en repetisjonsøvelse i militæret, og ble liggende på militærsykehus en tid. Samtidig fikk kona mi blodpropp, og ble sendt til sykehus i all hast. Dermed var tre småbarn og to hunder alene hjemme. Men Anne Lise, godt hjulpet av sin søster Edith, ordnet opp. Hun, og selvsagt Hilde, flyttet inn til oss, og drev hjemmet vårt på døgnbasis. Vi behøvde ikke å rope, de bare kom. Da visste vi at denne bygda, den kan vi ikke flytte fra, sier Per, som nå bor i Mørsvikbotn på femtiende året.

Anne Lise selv tar stillfarende imot denne takken. For henne er det ikke noe å gjøre så mye vesen av. Det handler om å være nabo, og det handler om å være medmenneske. Så enkelt er det. Kan en bidra med trygghet i hverdagen, så det det en selvfølge å gjøre det. Sosialt samvær handler også om trygghet og trivsel, og vi får høre at Anne Lises deltar på alt som er av dugnader og tilstelninger. Gjerne med godt bakverk.

- Anne Lise har det store overblikket, og hun gjør ikke forskjell på folk, sier Per. Hun går dit det trengs, og gir støtte i stort og smått.

Det blir store sko å fylle for Hilde som nå selv er blitt nabokjerring i Mørsvikbotn.

- Det er utrolig godt å komme hjem, og jeg føler meg veldig heldig som har muligheten til å bosette meg her så nær mine foreldre, sier Hilde, som har brukt høsten på renovering av foreldrenes nabohus.

- Det er utrolig godt å være tilbake i Mørsvikbotn. Og så har jeg jo fått Norges beste nabokjerring!