Anmeldelse: Seig start for MinTrio - men det stoppa ikke dæm!

MinTrio, et Bodø-band som tilsynelatende aldri blir tomme for energi, entret scenen til vag applaus fra publikummere langt bak ved baren.

De så noe tafatte ut i starten, der de sto og sang for en tom slette. Vokalisten Aleksander måtte til slutt se seg nødt til å be publikum komme nærmere - både en og to og tre ganger. Og til slutt lystret det noe beskjedne Fauske-folket.

Likevel var de tre-fire første låtene noe intetsigende og kjedelige. Det er synd å si det, for dette bandet har jeg sett før og de leverer vanligvis langt over forventningene. Speiderlåter slår ikke an hos denne anmelderen.

(Saken fortsetter under bildet)

Og når skal de egentlig finne på noe nytt? Repertoaret er nesten nøyaktig likt det de spilte da de tok scenen på fjorårets Blåfrost med storm, med unntak av den speiderlåta.

Men vent, det er mer. Konserten tar seg nemlig så til de grader opp. Energinivået bare øker og øker, både blant publikum og artistene. Trioen er utvilsomt verdensmestere i å få folk med på det de gjør, og folk digger plutselig musikken langt mer enn for bare noen minutter siden.

De byr voldsomt på seg selv på scenen, spesielt vokalist Aleksander. Plutselig stuper han over gjerdet og springer rundt blant publikum. Han rekker ikke tilbake og stiller seg midt i Melenci-parken og synger klokkerent for full hals.

Det er ingen ting annet enn imponerende ved stemmen hans.

Det kunne ikke blitt finere da publikum begynte å synge med på refrenget.

Som en ekstra overraskelse byr de på litt pyroteknikk, til wow for folket på andre siden av gjerdet.

De takker for seg med stil, energibomber som bare aldri slutter å gå av og de har dessuten fått nesten alle på området ned til scenen.

Takk, MinTrio. Dere er en fryd å se på hver gang og jeg smiler seriøst alltid.

Terningkast: 4