Anja dro på tur - helt alene i det endeløse hvite

Tvil, frykt, kald vind og lavt blodsukker, og ingen spor i sikte. Bare endeløst, hvitt. Beiarfjellet kan være både vakkert og nådeløst.

Å være flere dager alene på tur har lenge vært en drøm for Anja Almås Tangeraas (33). Den drømmen har hun nå endelig realisert. I fem dager gikk hun i et øde vinterlandskap, der eneste tegn til sivilisasjon var Turistforeningens hytter og et og annet skuterspor.

Det vil si, helt alene var hun ikke. Anja hadde selskap av de to Alaskan huskyene Viskis og Varsko. Turen fikk navnet «Kan æ, kan du», etter inspirasjon fra podcasten Power Ladies. Etter dager med planlegging og grubling suste hun innover fjellet med to hunder og en pulk på 40 kilo.

- Å være alene på tur i flere dager er uvant, og det er rart ikke å ha noen å diskutere veivalg og planer med, forteller Anja.

Hun jobber til daglig som lærer på Saltstraumen skole, på Heggmoen ved Vatnvatnet. Til sammen har de tre barn og seks alaskan huskyer. Hun og samboeren Torgny Nesdal Hansen (31) tar ofte barna med på overnatting i det fri og lærer dem å bli trygge og glade i naturen.

Da hun tidligere i vinter dro alene på tur i flere dager, fikk hun prøvd ut noen grenser hos seg selv, som hun hadde behov for å teste.

- Det er digg å kjenne på mestring og selvtillitsboost, spesielt når det ikke fins spor og det blir whiteout, sier hun.

Anja dro en del alene på turer før. Men da Anja ble mamma til Vilja for ni år siden, sluttet hun med det.

- Når datteren min skulle på vinterferie med besteforeldrene, så fikk jeg muligheten. Alle rundt meg er vant til at jeg er mye på tur, og tenker nok ikke så mye over det. Men jeg måtte bevise for meg selv at jeg klarer å være alene på fjellet i fem dager på vinteren.

Anja har hatt planer før, som har runnet ut i sanden av ulike grunner. Men denne gangen skulle hun gjennomføre.

- Denne gangen fortalte jeg det til søstrene, sier Anja, som dermed følte et visst press på seg.

Det ble fire overnattinger i fjellet, bare hun og hundene, langt fra allfarvei og stort sett ingen mobildekning.

Planen var at hun skulle ligge i telt. Til tross for at hun syns det er ubehagelig å bruke primus i telt.

- Jeg skulle bevise alt for meg selv, at jeg kunne navigere og klare meg ute på vinteren. Men kjente da jeg begynte å gå at jeg skulle ta inn på hytte.

- Jeg tenkte at jeg skulle vente til neste dag, men samboeren pushet meg, sier Anja, som hadde bare ett kvarter å gå til den første hytta, Tverrbrennhytta.

Klokka halv elleve på kvelden satte samboeren henne av ved tunnelen ved Beiarfjellet. Dagen hadde gått med til pakking og middag.

- Det gikk fint å komme seg avgårde, men da jeg startet mandag kveld var det svinkaldt. Tirsdag gikk jeg videre til Bjøllåvasstua, da var det skikkelig påskestemning.

De to fire år gamle Alaskan-brødrene Viskis og Varsko var godt selskap. Anja skjønner ikke folk som går rundt med pulk uten hund.

- Hundene blir aldri lei av å jobbe og springe. Jeg hadde aldri gått alene uten dem, hun bestemt.

- Hendte det at du syntes det var skummelt å gå alene?

- Tirsdagen da jeg begynte å gå i fint vær, var faktisk da jeg hadde det tøffest. Jeg begynte å tvile på meg selv, og tenkte «hvorfor gjør jeg dette alene». Jeg måtte jobbe skikkelig hardt med min egen psyke for å komme meg dit jeg skulle.

Dagen etter så det lysere ut, til tross for dårligere vær.

- Onsdagen hadde jeg en mil i whiteout og 30 centimeter med nysnø. Jeg var superpositiv, også etter at det hadde blitt mørkt.

- Hvordan opplevdes det når alt bare ble hvitt?

- Jeg gikk over et vann som var ei mil langt. Jeg oppdaget at det er umulig å gå rett fram. Så det var bare å ta livet med ro og stoppe sjekke kursen stadig, sier Anja.

Da kvelden kom, så hun Midtistua. Etter hvert som hun nærmet seg hytta, hadde hun håp om at det skulle være folk der inne.

- Jeg ble overrasket over det. Jeg trives egentlig alene i eget selskap.

Det mest spesielle ved å gå alene, er ifølge Anja nettopp det å være bare én, og ikke ha noen å snakke med.

Første kveld sov hun sammen med vennepar. Andre kveld i titida på kvelden fikk hun selskap ved Midtistua, der det var noen som sov i den andre hytta.

- Jeg er vant til å ha samboeren med meg, og vant til alltid å ha noen å snakke med, så det var en interessant opplevelse.

Anja hadde bare tidvis mobildekning, og navigerte via GPS. Hun sjekket dekningskartet før hun gikk, slik at hun visste hvilke områder det var dekning.

- Og med to knallsterke hunder og en stor pulk må man være forsiktig, særlig når det er nedkjøring. Jeg kan «gønne» mer på når jeg er sammen med noen, nå måtte jeg ta mer hensyn.

Når hun først skulle ut og gå, var Anja bestemt på at hun skulle kose seg ordentlig.

- Siden jeg hadde hundene med, tok jeg med det jeg hadde lyst på av mat, den tykkeste soveposen og masse ekstra hundemat for at hundene også skulle ha det fint, forteller Anja.

Hun forserte rundt seks mil totalt langs snøkledte vidder og fjell. Hun måtte navigere mye, siden det er lite spor fra snøskutere og andre skiløpere i starten av mars.

- Det er en mye finere tur å ta nå i april. Været mer usikkert i begynnelsen av mars. Men det var også det jeg hadde lyst til å utfordre meg selv på. Å gå når det er lite folk i fjellet og lite spor. Det var viktig for meg å vise meg selv at jeg kan klare det alene, for å styrke selvtilliten.

- Hva var det mest utfordrende ved turen?

- Da jeg kom ned i Tollådalen, så kom jeg inn i hyttefeltet med løshunder og folk. Da kjente jeg at jeg bare ville fortsette turen, fortsette å være på fjellet. Etter fem dager var det hardt å innse at eventyret nærma seg slutten. Fy f.., for en tur. Det var en milepæl i livet.

- Frister det til gjentakelse?

- Jeg har sytten millioner planer både med og uten familien. Jeg jobber som lærer og feriene åpner opp for turplaner. Men så er det ikke alltid samboeren har fri når jeg har fri. Jeg håper å kunne ta med datteren min Vilja på vintertur. Hun er ei lita villjente, ler Anja.

Hun ser hvor mye erfaring alle tre jentene har fått etter en del overnattingsturer.

- Det er null stress for dem å takle nordnorsk vintervær i fjellet. De storkoser seg og syns det er topp. Vi prøver å forklare jentene våre innimellom at det er ganske stort å være på vinterfjellet i fem-seks dager og at det ikke er så mange niåringer som gjør det.

Selv om hun har vokst opp med hytte på Saltfjellet, er det Beiarfjellet som trekker Anja og familien ut denne påsken. Hun har nemlig oppdaget at det er mindre værhardt og litt enklere å legge ut på tur på Beiarfjellet.

Anja og kjæresten driver Instagram-kontoen Heggmobanden, hvor hun legger ut bilder fra turer, hundekjøring og strandrydding.

For de som vil prøve å overnatte i vinterfjellet, anbefaler Anja å leie utstyr som pulk og telt, hvis man ikke har. Både på Fauske, Sørfold, Saltdal og i Bodø finnes det utleie av turutstyr, både gjennom kommunen og Røde Kors.

- Man trenger ikke kjøpe alt helt nytt. Det går også an å spørre på Facebook, tipser Anja.

- Har du en tur-anbefaling til folk i påska?

- Nå i april ville jeg gått til Tverrbrennstua og mot Bjøllåvatnet. Det er flatt og småkupert, men utrolig fint innover. Husk kart og kompass, det må man ha med på fjellet, siden været kan endre seg.