- Alt du ikke vet hva er, kan du dø av. Det er en grei og enkel regel å følge, sier Susanne Karlsen.
På en sopptur med kokkelinja på videregående i 1996 ble hun hekta på å sanke i den mangeartede jungelen av sopper.
- Vi var i Røsvikkrysset på tur husker jeg, og da var det gjort, sier Karlsen.
Terapi
Kokkekarrieren er lagt på hylla til fordel for jobb i eldreomsorgen, men sankingen av sopp har fortsatt.
- Det er artig å plukke og man får fred og sjelero. For meg er det terapi for hodet å være ute i skogen, sier Karlsen, mens vi trasker oppover lia i Valnesfjorden.
- Oi, der er det faktisk en smørsopp. Det er en veldig god matsopp, men nå går vi i et område hvor det er mye hunder på tur, så den lar jeg ligge, sier Karlsen.
I hånden holder hun en liten sopp som er omtrent fem centimeter høy med lysebrun hatt, og gul/hvit stilk og kjøtt. En av favorittene får likevel ligge og øynene søker igjen langs kanten av stien og inn i skogen.
- Det er øynene du må bruke, og de bruker du til å se hvilken type skog det er. Du ser etter skog som er minst 20 år gammel, det er der soppen er. I ungskog er det lite sopp, sier Karlsen.
Soppbok
Selv om hun har vært på utkikk etter de lokale delikatessene i over 20 år, har hun fortsatt med seg soppboka på tur.
- Er jeg usikker slår jeg den opp i boka, forklarer hun.
Det er nemlig ingen grunn til å ta noen sjanser, det kan bli fatalt.
- Hiver du i deg en av de gifitigste soppene kan det i beste fall bli dialyse resten av livet, og i verste fall ender du seks fot under, sier Karlsen.
Soppverdenen er full av variasjon og sopptyper som ligner hverandre, derfor er det viktig å vite hva en gjør og ikke sjanse på nye sorter.
Fem sorter
Når det er sagt, er det flere sorter enn kantarell som er enkle å gjenkjenne og gjøre om til gode matopplevelser. Susanne Karlsen er ikke soppsakkyndig som krever et kurs, og holder seg stort sett til et begrenest antall sopper som hun er sikker på.
- Jeg plukker smørsopp, kantarell, skrubb, steinsopp, piggsopp og matriske, men har også prøvd en type ung hvit røyksopp, sier Karlsen.
Noen få meter fra stien og inn under en gran gjør hun plutselig en hyggelig oppdagelse.
- Oi, der er favoritten min, granmatriske. Det er den beste soppen vi har og den er ti ganger bedre enn kantarell, slår hun fornøyd fast, før hun deler den, og pakker den oransje soppen i kurven.
Denne type sopp vokser også i furuskog, men da heter den furumatriske og regnes som enda bedre matsopp.
Sunn galskap
Vi kommer forbi en liten hvit sopp som minner om en røyksopp.
- Det er en ung røyksopp og er faktisk spiselig når de er så ung som denne og har fast hvitt kjøtt, sier Karlsen.
Hun vet ikke hvor mange kilo sopp hun har bært ut av skogen så langt i år, men dagen før hadde hun sesongens høydepunkt hittil.
- Det er litt sunn galskap, og igår fant jeg 11,9 kilo sopp. Det var helt vilt, forteller hun sprudlende.
Vi kommer forbi noe hun tror er en kremle, men den er ikke blant soppene hun tør å plukke ennå.
- Jeg har lyst til å lære meg kremle, jeg må sjekke i boka. Det er enten eller, sier hun og blar opp i boka.
Kortreist
Karlsen er glad i å lage mat og det er nettopp det at sopp er så god mat som er en av de viktigste grunnene til at hun er så entusiastisk over mulighetene lokalt.
- Jeg har alltid likt å lage mat fra grunnen av og vite hvor maten kommer fra.
- Sopp gir mye god smak til høstens viltmåltider, men kan brukes til alle måltider. Sopp er med på å få fram de gode smakene og gir veldig mye variasjon til måltidene. Det er fantastisk garnityr, sier hun.
På turen har hun med seg soppkniv, men man må ikke ha det for å dra ut.
- Man har den med for å kunne kutte og koste bort jord og rusk mens man er ute, sier Karlsen.
Ingen hemmelighet
Det er mange som plukker sopp, men veldig mange plukker kun kantarell. Mange liker heller ikke å prate om hvor de finner soppen.
- Jeg tenker ikke sånn, det er mer enn nok sopp til alle. Hele Valnesfjord er full av mat, det er bare å gå ut døra, sier Karlsen.
Hun tar oss med til hennes favorittplass å plukke. Stedet der hun dagen før plukket 11,9 kilo.
- Jeg lot det stå en god del igjen, det er bare å se; her er det kantarell og der en piggsopp, sier hun entusiastisk og peker rundt seg.
Plutselig finner jeg det jeg antar er en steinsopp, noe Karlsen kan bekrefte.
- Der fant han kongen i skogen. Det er et prakteksemplar, hvetebollehatt og den rutete ”nettingen” øverst mot hatten. Den er enkel å kjenne igjen og er en nydelig matsopp.
Soppår
Etter hvert finner jeg også piggsopp og entusiasmen stiger i takt med antall nye funn.
- Det er mye sopp i år, jeg har aldri sett så mye, det bugner. De sier det er både sopp- og bærår i år, sier Karlsen.
Det er bare et sted hun ikke plukker, og det er innenfor inngjerdede områder.
- Det er god folkeskikk å respektere slike ting, sier hun mens vi går forbi et sauegjerde der det er store mengder stor kantarell.
God trening blir det også, for turen blir sjeldent korte.
- Det blir hele tiden slik at jeg bare må gå litt til, også litt til. Det er god trening og blir garantert sprettrumpe av å sitte på huk hele tiden, sier hun og ler godt.
Forutsigbar
- Her var det rensket, sier Karlsen.
Vi har bare gått noen få meter i en liten sirkel ut fra stien.
- Hvordan kan du slå det fast så fort, spør jeg.
- Akkurat her vet jeg hvor soppen vokser, og jeg kan se at noen har vært her og trålet, sier Karlsen.
Soppen er ofte forutsigbar, hvis du først har funnet ut hvor den vokser.
- Finner du sopp et sted et år, kan du gå ut fra at du vil finne sopp på det samme stedet året etter, forklarer Karlsen.
At sesongen for sopp kan begynne allerede i slutten av juni og varer langt utover høsten er noe av det hun setter pris på.
- Er det tørt så finner man ikke så mye sopp, de vokser kjappere når det har regnet og det kan derfor lønne seg å ta en tur ut etter at det har regnet, sier Susanne Karlsen.
Matlaging
Tilbake på parkeringsplassen drar Susanne Karlsen plutselig fram en krokke med syltede kantareller og ei lita flaske med soppsoyasaus. To av tingene hun lager med soppen, og begge to smaker veldig godt og gir en fersk sopplukker enda flere ideer.
- Jeg lager soppsoya av mange typer sopp og en liten bit ansjonsfilet for å sette den rette smaken. Det er veldig godt å ha i ris og mat, sier Karlsen.
Kantarellene er lagt i en lake av hvitvinseddik, vann, sukker, sjarlottløk og krydder.
- Det er bare å smake seg fram til noe man synes er godt, jeg bruker chili explosion-krydder for at den skal gi et lite spark, sier hun.
Ellers både tørker og steker hun sopp før nedfrysing, og da gjerne i flatpakkede poser slik at hun enkelt kan knekke av biter til matlagingen.
Det finnes utallige oppskrifter på nett for dem som ønsker å utforske soppens fortreffelighet.
Hvem vet, kanskje blir det en mangeårig lidenskap også for deg?
