- Alltid bra å være ute

Kort om deg, Einar. Hvor kommer du fra, hvordan havnet du her og hvorfor ble du værende?

- Jeg kommer fra Namdalen. Hit, nærmere bestemt til Sulitjelma, kom jeg midt på 1980-
tallet som postmester. Jeg jobbet i Sulis i 15 år, og bodde der et par år til etter at postkontoret der ble lagt ned i 1997. Nå har jeg bodd på Fauske i 25 år og trives godt. I Sulis ble jeg med i Sulitjelma og Omegn Turistforening (SOT), og har hatt alle roller man kan ha der. Jeg er fortsatt med, nå som varamedlem i styret, men jeg møter på alle møtene. Å være med der synes jeg fortsatt er veldig givende.

Interessen for friluftsliv, har den alltid vært der?

- Ja, den er nok medfødt. Jeg vokste opp på landsbygda, og i barndommen og ungdommen dro jeg mye til fjells med kompiser og fisket. Jeg er av den generasjonen som vokste opp utendørs, og har alltid likt meg ute i naturen.

Det snakkes om dine kokkekunster, er du selvlært eller utdannet?

- Selvlært. Jeg plukket opp mye av den første redaktøren i Saltenposten, Trond Raaum, som var en fantastisk flink kokk.

Hva er du best på å lage?

- Jeg tror jeg er sånn halvflink på det meste, men på ingen måte profesjonell. Det viktigste er å smake seg fram, ikke bare følge en oppskrift. Det viser seg ofte at det jeg selv synes er godt faller i smak hos andre også.

Hva er det beste du selv får severt?

- Jeg er veldig glad i vilt, og glad i fisk. Er veldig matglad og setter pris på det meste.

Hva ville Einar på åtte eller 12 år bli?

- At jeg havnet i Posten var slump. Min drøm var i skogforvaltning. Da så jeg for meg at jeg kunne være på kontor i dårlig vær og ute når været var fint. Jeg søkte landsbrukshøyskolen på Ås, men de reduserte inntaket veldig det årets og jeg kom ikke inn. Jeg havnet da i Posten og trivdes der. det ble min arbeidsgiver i 43 år. Jeg er kanskje ikke så impulsiv på de store tingene i livet, men heller slik at når jeg trives med noe så blir jeg værende.

Hvor mye dugnad er du med på egentlig?

- Et par hundre timer i året kanskje...

Du ble kåret til årets antisutrehelt, er det en utmerkelse som henger høyt hos deg? Du er jo også for eksempel æres-Slusk, og eneste æresmedlem i SOT, og DNT på livstid.

- Jeg setter veldig stor pris på den utmerkelsen. Det er jo veldig hyggelig å bli oppfattet som
positiv. Det finnes sikkert de gangene jeg burde vært mer negativ, men jeg blir ikke det.

Som hyttevert for mange hytter, har du en favoritt?

- Sorjus. Det er mest plassen som gjør den spesiell. Du må gjøre litt innsats for å komme deg dit og det er bra.

Hvordan kom du på at paragliding kunne være noe for deg i såpass voksen alder?

- Sønnen min begynte med det, og jeg ble litt med i miljøet. Jeg tenkte at det så artig ut, og da han en dag ringte og hadde booket tandemtur, så var det gjort. Jeg tok kurset som 63-åring. I år har det ikke vært så mange turer ennå. I finvær er det herlig å fly og se på landskapet mens man glir avgårde i sykkelfart gjennom lufta. Å fly sammen med ørn er en opplevelse. Jeg vet ikke hva som skjer i hodet på ørna når vi gjør det, men jeg tenker at da er vi to av det samme. Sikkerhetsreglene er strenge og følger man
dem og ikke tøyer grensene så opplever jeg para-
gliding som trygt.

Hvor trives du aller best og hva liker du
å gjøre der?

- Det er jo et veldig vanskelig spørsmål, og jeg har sikkert 25 sånne plasser. Sorjushytta er én, Tjorvihytta en fin påskedag er en annen. Jeg trives stort sett godt uansett hvor jeg er, og det er jeg glad for.

Hva skal du gjøre i helgen?

- Jeg har ikke så store planer. Jeg får besøk i forbindelse med at et hybelboer jeg har hatt i vinter skal flytte ut. Er det fint vær søndag morgen blir det nok en Ti på topp-tur. Jeg har fått gått få av dem hittil i år, men har som regel som mål å få det unna før St. Hans og deretter gå andre turer. Det er jo alltid fint å komme seg ut.

ESPEN JOHANSEN