Aktivitet gir mening i hverdagen

BEIARN: En blå ball flyver gjennom stua. Den blir tatt i mot av et par godt brukte, men stødige hender. Den sentres raskt tilbake.

- Tena, kast ballen hit, sier noen på den andre siden av stua.

Det er Tena Matic (30) han snakker om. Sykepleieren og fysioterapeuten fra Serbia, som googlet Beiarn og bestemte seg for å flytte dit.

Hun gjør som han sier.

Mange har kanskje et inntrykk av at det er høy aktivitet på norske sykehjem. Det gjelder nok først og fremst hos de travle ansatte som forsøker å arbeide mest mulig effektivt. Mens beboerne gjerne har en langt mer rolig livsstil.

På Beiarn sykehjem har de forsøkt å gjøre noe med nettopp det.

For to år siden begynte de å la arbeidsdagen også omfatte aktiviteter med de eldre.

- Nå skal jeg ikke si at det ikke skjer her av og til, men noe av de tristeste jeg ser er når de eldre ikke har annet å gjøre enn å sove i stolen, sier kommunallederen for helse og omsorg, Lisbeth Movik.

I fellesstua sitter et titalls beboere klare i stolene sine. På bordet ved siden av ligger vekter til bein og til armer, en stor ball, et bowlingsett i miniatyr og utstyr for å kaste gummi-hestesko.

Rullatorene står parkert på utsiden av stolsirkelen, og nå er det bare hovedpersonen som mangler.

- Vi er så heldige som har fått ei som kan trene oss. Det er helt fantastisk, sier Karl Kristoffersen (84).

Det er bare ett år siden Tena kom til Beiarn, og hun har allerede jobbet seg inn i hjertet til de hun er ansatt for å pleie.

På grunn av at hun er utdannet i et annet land, er hun ikke ansatt som hverken sykepleier eller fysioterapeut.

- Vi tok en sjanse, og satset på kompetansen. For den har hun, selv om hun ikke har fått autorisasjonen sin ennå, sier kommunallederen.

Det har verken hun eller virksomhetsleder Elisabeth Lilleeng angret på.

- Hun er veldig flink, skryter de og forteller at hun nesten daglig gjennomfører treningen med de gamle.

Det er plass til 25 beboere på sykehjemmet, og alle har ulike forutsetninger for å kunne delta i treningen.

- Jeg tilpasser treningen slik at alle kan delta, med sine forutsetninger, forteller Tena mens hun strammer vektbånd rundt beina til noen av forsamlingens herrer.

Hun setter seg ned i stolen, og leder treningen. Et ben løftes, og strekkes ut. Posisjonen holdes noen sekunder, før foten senkes og neste fot går i været. Alle i sirkelen deltar. Etter flere repetisjoner med annet hvert ben, skal begge bena opp samtidig. Det er god trening for både ben og kjernemuskulatur.

- Dette er så bra. Jeg føler meg helt ny i kroppen, sier Karl.

Han får samtykke av resten av mosjonistene i treningssirkelen.

- Det verste som kan skje er at vi blir sittende stille. Det er i så fall begynnelsen på slutten, legger han til.

Lederne Lisbeth og Elisabeth får ofte høre at pasientene er fornøyde, men de forteller at det langt fra bare handler om den fysiske formen.

- Dette skaper faktisk et bedre selvbilde, de spiser bedre og man blir generelt mindre deprimert av å holde seg aktiv. Det uttrykker de selv, forteller de.

Siden de begynte med målrettet aktivisering har de merket at det har skapt felles trivsel på sykehjemmet, både for beboerne og for de ansatte.

- Vi har jobbet målrettet mot at beboerne på sykehjemmet skal være mer aktive. Og der er alle ansatte blitt kjempeflinke, forteller de.

Lederne forklarer at det tar tid å bearbeide det å ha fokus på aktivitet, fordi det gjerne er en kultur for å tenke bare på stell.

For å lykkes med aktiviseringen har de tenkt alternativt, og de har vært opptatte av å tilpasse arbeidsdagen. For eksempel har de flyttet på lunsj og middag for å ha tid til treningen.

I tillegg til treningen med Tena, har de flere aktiviteter for de eldre.

- De ansatte er kjempeflinke til å ta initiativ, forteller de.

Sykehjemmet har også et godt samarbeid med Demensforeningen og frivillige. De sørger for at det blant annet arrangeres malekurs, bingo og bussturer.

- Aktivitet kan være så mangt. Vi har også et filmlerret, der vi kan vise filmer fra for eksempel Youtube. Eller bare det å sette på musikk gjør jo hverdagen triveligere.

Etter styrketreningen i stua, henter Tena fram gummi-hesteskoene og blinken. Sylvia Trondsen (90) forteller at hun er veldig fornøyd med treningen og aktivitetene. Hun sitter ved siden av Olaug Os (91) og Jorun Wilhelmsen (93).

- Kroppen blir sulten for mer trening, forteller de.

Alle tre klarer seg utmerket godt, og den eldste av dem får full pott på alle kastene.

- Skal vi ikke kaste ball igjen? spør Karl Henry (78).

Tena ler, og henter ballen igjen.

Hun forteller at hun synes det er veldig gøy å få ha disse treningene, og hun blir motivert av å se at beboerne trives så godt.

I Serbia jobbet hun på et akuttmottak der hun hadde nye pasienter hver dag. Hun liker at hun har mulighet til å planlegge treningen for den samme gruppa hver dag.

- De har blitt som en familie for meg.

- Ja, Tena hun er familie, samtykkes det fra treningssirkelen.

Idet bowlingsettet i miniatyr tas fram, er stemningen blitt veldig så munter.

- Det er to ting jeg vil si om Tena. Hun er klok, og hun er snill. Og det er en god kombinasjon, sier Jon Steensen (83).

- Ser du så bra vi har det her? Vi er så stolte over å bo i en kommune som tar så godt vare på oss, sier Karl.