HEDGEHOG. Her ser vi et typisk Aage-bilde, tilsynelatende tilfeldig, men godt komponert, av bandet Hedgehog som er ute og hygger seg på Bristol i 1998.DYKTIG FOTOGRAF. Aage Asphaug døde i sommer av kreft i en alder av 55 år, men blir nå hyllet gjennom utstillingen som åpner i dag på Rockheim.HEDGEHOG. Her ser vi et typisk Aage-bilde, tilsynelatende tilfeldig, men godt komponert, av bandet Hedgehog som er ute og hygger seg på Bristol i 1998.
Aage er borte, men bildene hans lever videre på Rockheim
Aage Asphaug ble bare 55 år gammel, men de legendariske band-bildene hans lever videre.
TRONDHEIM/ SALTDAL: I dag, torsdag åpner en helt spesiell utstilling på det nasjonale museet for populærmusikk, Rockheim. Fotografiene som stilles ut, er tatt av saltdalingen Aage Asphaug, som jobbet i flere år for Adresseavisen.
Aage døde i sommer av kreft, i en alder av 55 år. Utstillinga «Bildan te'n Aage» viser at han ikke er borte, at han har satt spor etter seg med sitt virke.
Saken fortsetter under bildet:
Annonse
Annonse
DYKTIG FOTOGRAF. Aage Asphaug døde i sommer av kreft i en alder av 55 år, men blir nå hyllet gjennom utstillingen som åpner i dag på Rockheim.Terje Visnes
Punkbølgen
Annonse
Saltdalingene husker sikkert Aage som en talentfull skiløper, sønn av stasjonsmester Calmer Asphaug og oppvokst på togstasjonen. Men han er nok mest kjent i musikerkretser, og han spilte i mange forskjellige band.
Aage var en del av den nordnorske punkbølgen sent på 70-tallet, som trommis i band som Svartedauden og Sekunda Mannsverk, og bevarte tette bånd til det sterke bandmiljøet på Rognan hele livet.
Svartlamon
Annonse
Han frilanset som journalist og fotograf i Nordlands Framtid og Nordlandsposten før han dro sørover for å ta utdannelse. I 1990 kom han til Trondheim for å begynne på film, fjernsyn og video-studiet, og bosatte seg på Svartlamon. Saken fortsetter under bildet:
BANDBILDE. Dette bildet tok Aage av trondheimsbandet Skrømt på slutten av 90-tallet. Aages hund Torvald var ofte med på jobb og ble en liten signatur på bildene.BANDBILDE. Dette bildet tok Aage av trondheimsbandet Skrømt på slutten av 90-tallet. Aages hund Torvald var ofte med på jobb og ble en liten signatur på bildene.
Kurator Vigdis Sjelmo ved Rockheim syns det er stas å få denne utstillinga på museet. Hun forteller at den passer ekstra godt nå under festivalen «Trondheim Calling», hvor fokuset er å få opp og fram unge band.
- Nettopp slik som Aage har gjort gjennom bildene sine, sier Vigdis, som selv har blitt fotografert av Aage da hun var trommeslager i bandet Phy.
Lekent og uoppstilt
- Hva er det som kjennetegner bildene til Aage Asphaug?
- Du ser personligheten hans veldig gjennom bildene, det er lekent og lite oppstilt. Man merket ikke at han var der, han fikk bare folk til å slappe av veldig foran kamera, og det ser man på bildene.
Sammen med aviskollega Terje Visnes har Rockheim gått gjennom arkivet etter Aage. Av de mange journalistene han jobbet med finner vi Bernt Erik Pedersen som ble en god venn. Han har mintes Aage Asphaug med en tekst til utstillinga.
Saken fortsetter under bildet:
HAR SATT SPOR. Aage Asphaug fra Rognan var en betydningsfull fotograf særlig i musikerkretsene i Trondheim, og han jobbet i flere år for Adresseavisen. Etter hans død skal Rockheim stille ut flere av bildene. Dette er fra en av Trondheims belastede bydeler, i hvert fall på slutten av 90-tallet da det ble tatt. Fotografens egen skygge er med på bildet.Aage Asphaug
Her er et utdrag fra Bernt Erik Pedersens tekst:
«Han hadde med seg pønkens gjør det sjøl-ånd og skepsis mot ambisjoner, koblet med lun nordnorsk humor. Jeg liker å tro at Aages gjennomført sympatiske vesen skinner gjennom på bildene i denne utstillingen. Alle likte Aage.
Han ble en del av Svartlamon og en del av bybildet - «Aage Asphaug? Han ja! Han som pleide være på Bristol med bikkja si utenfor», som en kjenning fra Trondheim sa, da jeg fortalte om utstillingen på Rockheim.
Aage jobbet analogt. Det er noe med det rolige og samtidig definitive over den analoge måten å ta bilder som var analogt med Aages personlighet. Det hurtige og manipulerbare ved digitale medier var ikke Aages greie. Han jobbet rolig og sikkert, og fikk folk til å slappe av. På bildene der Aage vender kamera mot publikum, og særlig når han setter opp et band foran kamera, ser man både hvor uanstrengt nært han kunne komme de han tok bilde av, og hvor formsikker han var. Aage var et rotehue og en surrebukk, men han var også en estetiker. I bildene hans er det orden.
«Da det gikk mot slutten for Aage i fjor, besøkte jeg ham hjemme på Svartlamon. De siste årene hadde jeg gjort et par forsøk på å få ham til å finne fram bildene sine og gjøre noe ut av dem - utstilling, retro-reportasje, kanskje en bok. Aage syntes det var en morsom ide, men fulgte det aldri egentlig opp. Han virket ikke særlig interessert i å grave seg ned i fortida. Det som teller er det som er nytt, det som er her og nå. Men de siste ukene han levde, hadde han snakket med venner på Svartlamo'n om å få til en fotoutstilling.
Like før jeg dro på besøk, hadde jeg sett Aage på TV, med koret han startet, Svartlamon Hardkor: De sto foran et fullsatt Lerkendal og sang «Bilde tå'n Ivers» sammen med Åge Aleksandersen. Fra Åge Aleksandersen-sangen har vi hentet tittelen på utstillingen: Bildan te'n Aage. Her er bildene. Skulle ønske Aage var her også.»