ENDRING. De små menneskelige kontaktene i dagliglivet erstattes stadig av teknologiske løsninger. Men like trivelige som å stoppe og hilse på folk man møter på tur, for eksempel under hundelufting, blir de aldri. Foto: Espen Johansen
ENDRING. De små menneskelige kontaktene i dagliglivet erstattes stadig av teknologiske løsninger. Men like trivelige som å stoppe og hilse på folk man møter på tur, for eksempel under hundelufting, blir de aldri.

Synspunkt:

- Å være vennlig mot andre koster ikke noe

Skal vi prøve å bli enda litt flinkere til å si hei til hverandre?

Publisert Sist oppdatert

Ordene fra min kloke venn Erling, fra den perioden da vi alltid drakk kaffe i kaféen på Arkaden, sitter fortsatt i meg.

Han innprentet i meg at når man hilser på folk, kanskje spesielt folk man ikke møter hver dag, er det fint å bruke navnet deres, i tillegg til hei. Da viser man at man husker hvem de er og bryr seg.

Jeg mener jeg har vært ganske flink til det, men at jeg fortsatt har godt av en påminnelse.

Samtidig vil jeg påstå at jeg er flink til å hilse på folk.

På tur med hundene nikker jeg med hodet, eller vinker med hånda til folk i biler vi møter.

Det samme skjer i butikker, på konserter og på jobber for avisen. Jeg er i alle fall bevisst på det og prøver så godt jeg kan.

Møter jeg og hundene andre i samme ærend kan det bli et kort stopp, et hei etterfulgt av noen ord om turværet den aktuelle dagen, og kanskje hundene får snuse litt på hverandre.

Det er mye hyggeligere enn bare å gå forbi, og gir et lite øyeblikks hverdagsglede.

Dersom vi møter folk som er ute på tur uten hund, bare for å trimme litt og få frisk luft, så stopper vi gjerne dersom de vil hilse på Lucky eller Saulo.

I høst har vi møtt veldig mange ukrainere på våre turer rundt om i Sulis.

De går mye til og fra butikken og de går for å gjøre seg kjent i området rundt mottaket.

Ukrainerne hilser alltid. De smiler og sier hei, hallo eller god dag - og de gjør det på norsk.

Da får de selvsagt det samme igjen og da er dagen og turen bittelitt bedre for oss alle.

I Luleå i Sverige tok de det enda ett steg lengre i november.

Der bestemte kommunen at alle skulle si «hei» til hverandre i november.

- Vi tror ikke at denne hei-kampanjen er løsningen for alle utfordringer i samfunnet vårt. Men det er en liten ting som alle kan gjøre for å bidra til et vennligere og hyggeligere samfunn å leve i, sier Åsa Koski som har ansvar for sosialt samhold i kommunen til VG.

Hun fikk idéen på en sykkeltur hjem fra jobb sist sommer. En undersøkelse de nylig gjorde i Luleå, viste at blant de som var mellom 16 - 29 år, opplevde så mange som 45 prosent ensomhet.

Koski peker også på hvordan de små menneskelige kontaktene i dagliglivet stadig erstattes av teknologiske løsninger.

- Mikromøter mellom mennesker er viktige. Pandemien gjorde oss mer isolerte, men det gjør også mange teknologiske løsninger, sier hun videre.

Idé ble til kampanje og i november var Luleå full av plakater som minnet folk på å se hverandre, og å si hei.

De hadde ikke noe stort budsjett, men de fikk lagd en liten film og trykket opp plakater.

Det å være vennlig mot andre koster ikke noe, og det er noe alle kan - hvis de bare vil.

Og ikke minst, det kan gi veldig mye.

Koski gir moren sin mye av æren for idéen.

- Mamma sa at om jeg alltid sier hei og takk, kommer jeg langt i livet.

Man skal lytte på kloke og vennlige folk, som min venn Erling og moren til Åsa Koski.

Vennligheten i et enkelt ”Hei” er gratis, men kan være veldig verdifullt.

Powered by Labrador CMS