Å brekke løs kråkeskrik - igjen

Oktober har nådd nesetippen nå, og helgens temmelig store snøfall gjorde det nødvendig å legge om til vinterdekk for å være sikker på å komme seg trygt på jobb mandag.

Det er tidlig, men i motsetning til noen av dere (dere vet hvem dere er) gjør det meg ikke noe.

Blå himmel, blått vann, grønt gress. Det er fint med sommer - og i år fikk vi jo faktisk sommer, ikke bare regntid med plussgrader som i fjor, men jeg liker høsten.

Det er da gult og rødt, og litt brunt, karrer til seg enda mer plass på naturens palett og alt blir mer fargerikt.

Bladene er på tur ned fra trærne. Jeg så dem på tur med en av hundene tirsdag der de dalte ned fra trærne, danset i luften på veien ned til bakken før de kysset sollyset én siste gang.

Den første hvite frosten under labbene til den firbeinte pelskledde, som er like hvit som den fineste nysnø, knatrer lett under vekten av Maremma-potene.

Han elsker snø og har allerede fått rullet seg i myk, løs nysnø. Med to hunder som har det samme kjærlighetsforholdet til vinter, er det ikke rart at også vi tobeinte i heime ser lyst på tiden framover.

Men før vinteren kommer for alvor skal vi gjennom høsten, i mine øyne den koseligste årstiden.

Den er visuelt sterk med alle fargene. Fra et fast utsiktspunkt kan jeg se at høsten og vinteren allerede er begynt å kjempe om oppmerksomheten.

Det hvite kryper nedover fjellsidene, ned mot det gule, røde og grønne.

Høsten vet at den kommer til å tape, men har ikke tenkt å gi seg uten kamp.

Selv om vi allerede har hatt de to første vinterlignende dagene med minusgrader og nysnø, så kan vi være sikre på at årstiden har flere fine gaver til oss.

De skal vi få i form av blå himmel, klar og skarp luft og det siste store fargespillet i naturen, før den kapitulerer for i år.

Det er de dagene vi må utnytte. Det er da vi må ut og snuse, lukte, se og puste. Høstluft er det beste lungene mine vet, gjerne på de dagene da det kjennes i nesen også.

Jeg siterer også denne høsten poeten Kjersti Bjørkmo:

- Oktoberhar nådd nesetippen nå. Lyset og lydene blir tynnere for hver morgen. Om ikke lenge kan man brekke kråkeskrikene løs fra himmelen.

Høsten kan gjøre enhver litt mer poetisk.

Men årstiden kommer også med stadig mer mørke, så ikke tro at alle ser dere, men gjør det dere kan selv for å bli sett. Refleks bør være en selvfølge på høsten, og ikke bare for barn. Det er enkelt, billig og det hjelper.

Høsten er også en tid da mange føler det mer ok å være inne og kose seg.

Vedstablene som i sommer ble stablet i boden skal nå gi fyr i peisen, eller på de fineste høstkveldene de siste stundene rundt bålpanna.

Mange forbinder høsten med fyr i peisen, pledd og en god bok i sofakroken (jeg sa jo at det er den koseligste årstiden), og det er nok ikke tilfeldig at den typiske høstmaten også gir koselige assosiasjoner.

Lam, sopp, elg, gode sauser og varmende supper. Er det rart man blir glad i en slik årstid?

Vinteren kommer fort nok. Nyt høsten mens dere kan.

Det skal vi - vi som elsker høsten.