15 år på metadonhar satt sine spor

Det er ei mørk historie fra Fauskes skyggeside som Jim Dahle (56) bærer på. Ei historie som handler om rov og ran for å skaffe penger til stoff. Men også om mye ensomhet, fortvilelse, savn.

En rekke ganger har han vært på nippen til bare å gjøre det slutt.

For tiden føler han seg mye nedfor og lei. Snart 15 år på metadon har tatt på, for underveis har han hatt noen sprekker.

For et halv års tid siden var han i svært dårlig form. Da tok han fysisk tak i en ansatt innen rus- og psykiatri.

- Jeg ba om hjelp fra vedkommende. Samtidig ba jeg om at lege ikke måtte bringes inn, for da ble det automatisk tvangsinnleggelse. Jeg skulle aldri ha tatt fysisk i vedkommende, men jeg var så psykotisk at jeg hadde ikke kontroll.

Som flere ganger før, endte det med tvangsinnleggelse. Etter denne episoden føler Jim at han har blitt unødvendig hardt straffet av kommunen.

Han mener denne straffen har kommet på flere måter. Han var utestengt fra lavterskeltilbudet Postveien 2 og Erikstadtunet i mange måneder. Begge steder hvor han kunne få seg et varmt måltid, snakke med andre og ha en viss form for sosial omgang med andre.

Han opplevde også at mengden metadon ble tatt ned. Begrunnelsen var at han også inntok alkohol. Nå har han svært strenge restriksjoner for å få utlevert metadon. For å få sin kvote må han stille opp klokken ni, ellers blir han fri.

Han har også en del andre restriksjoner på hvordan han skal opptre. Det går blant annet fram av et brev han har fått fra kommunen.

- Summen av dette er at min fysiske form er langt dårligere enn før. Jeg har gått ned 35 kilo det siste halve året. Heldigvis har jeg fått tilbake adgangen i Postveien 2.

Jim Dahle var en stor bruker av Røsvik bo- og behandlingstilbud som ble lagt ned av Helse Nord for noen få år siden.

- Det var en pauseplass hvor jeg en eller to ganger i året kunne få en måneds opphold. For meg var disse pausene nok. Jeg fikk bygd meg opp for å kunne «tåle» en ny periode. En gang bodde jeg godt over et halvt år i Røsvik for å komme meg. Det viktigste var ikke hva leger eller andre kunne bidra med. Det viktigste var å ha noen å snakke med, ei god seng og god mat.

Røsvik ble på mange måter et fristed for de som slet med psyken, en plass hvor de fikk bygd seg opp for å kunne fortsette. For Jim var det befriende så lenge han kunne ta en telefon og få komme på besøk i Røsvik.

- Det er tragisk at Helse Nord valgte å legge ned Røsvik som var en utrolig fin plass. Jeg vet også at tre personer har i ettertid valgt å ta sitt liv. Alle tre kan relateres til at Røsvik forsvant. Det er ikke første gang jeg har mistet venner som har valgt å forlate. Det har blitt mange etter hvert, sier Jim stille.

Han pirker litt med skoene og blir blank i øynene.

Vi sitter i Jim sin leilighet i radioskogen. Han var glad da han fikk flytte fra Venset, det ble for ensomt og for langt unna det meste.

Jim har også opplevd at det kommer for mange på besøk. Da blir det for mye støy og det går ut over naboskapet.

-
Det nærmer seg jul.