ETTERKOMMERNE. Kirsti Ellingsen, Ole Martin Pettersen og Ann Kristin Pettersen på gården som Ole Martins farfar forlot da han var liten. Foto: ETTERKOMMERNE. Kirsti Ellingsen, Ole Martin Pettersen og Ann Kristin Pettersen på gården som Ole Martins farfar forlot da han var liten. Foto: Stig Bjørnar Karlsen
ETTERKOMMERNE. Kirsti Ellingsen, Ole Martin Pettersen og Ann Kristin Pettersen på gården som Ole Martins farfar forlot da han var liten.

Mysteriet på Kvænflåget

100 år etter gårdsdrifta sluttet er dyrkamarka intakt

Når dyrket mark forlates, tar småbjørka over. Men denne marka er helt intakt, over 100 år etter at driften ble lagt ned og gården fraflyttet.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: Ole Martin Pettersen, Kirsti Ellingsen og Ann Kristin Pettersen tar oss med langs stien fra E6 like sør for Kvænflågtunnelen. Oppe på et par hundre høydemeter, etter ha gått langs en bratt sti i tett skog, ligger ei skrå flate med 2-300 dekar dyrket mark.

Muren

Det var Ole Martins tippoldefar, som først etablerte seg der. Rundt 1750 kom han fra Skellefteå der det var uår.

Ole Martins farfar er født i 1892 på denne gården. Han rakk noen barneår der før familien rundt 1900 flyttet til Vika på Leivet. Nå står bare deler av muren igjen av huset og fjøsen, som var i samme bygg, bare med vegg imellom.

Ganning?

Men hvordan er det mulig at marka står like fin etter 100 år? Normalt vil jo småbjørka ta over etter få år. Og det er langt under skoggrensen. Utenfor dyrkamarka er det skog på alle kanter, også ovenfor i mange høydemeter.

De var samer som bodde her. Kan de han ganet? Ole Martin Pettersen synes det er vanskelig å avvise. Kirsti sier at det var naturfolk. De hadde sine ritualer som de brukte for å få best mulig avlinger.

- Jeg er av den tro at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi forstår, sier hun.

Professor

Saltenposten har snakket med og sendt bildene fra området til Line Nybakken på Norges miljø- og biovitenskapelig Universitet på Ås. Hun er professor i skogbiologi, og har, før sammenslåingen til Universitet, jobbet på Norges Landbrukshøgskole med samme fagområde.

Hun har skrevet doktorgrad på økofysiologi hos arktiske og alpine planter, og var i den sammenheng mye på Svalbard og i fjellområder.

Selv om det tidvis har forekommet noen sauer beitende i området, går hun ut fra at det ikke er årsaken. Selv om sau tar småbjørk, så vil den foretrekke friskt gras.

Kulde

Professoren håper også det kan utelukkes at det i dette området er gravd ned giftig avfall i store mengder. Eventuelle overnaturlige forklaringer beskriver hun som utenfor sitt fagfelt.

- Jeg tror kulde og høyt gras er det om har hindret skogen i å etablere seg. Det kan skje, særlig på steder der sola først får tak langt utpå dagen, at det dannes ei slags kuldegrop der skogen har vanskelig for å vokse. Og når det først kommer høyt gras, så har gran vanskelig for å etablere seg, sier professor Line Nybakken.

Åpne flater

- I tillegg er det jo sånn at grana har små frø, og at den uansett har litt vanskelig for å spire langt nord.

Det er også et faktum at skogen holder på klimaet. Hvis man går inn i en granskog tidlig en morgen, vil der være varmere enn utenfor. Ei åpen slette blir fortere både varm og kald enn skogen, sier professoren på Ås.

- Vi har sett det før at på åpne flater opp mot fjellet, så har skogen vanskelig for å etablere seg. Blant annet er det gjort noen undersøkelser på dette i Nord-Sverige på 70- og 80-tallet.

Ikke sikker

Til og med langt uti juni har det vært målt fem-seks minusgrader på disse flatene, sier Line Nybakken, som også viser til at granskog ned til grasmarker er ganske vanlig i fjellområder sørover i Europa.

Professoren på Ås sier at hun ikke kan slå fast sikkert at hennes teori er fasiten, men hun finner ingen bedre forklaring.

- Skulle man finne ut mer om dette burde man kanskje legge ut temperaturmålinger både i skogen og på flata, og så følge dem over tid, sier professoren på Norges miljø- og biovitenskapelig Universitet.

Powered by Labrador CMS