Lavest strømpris i landet tirsdag

Black week bidro til en markant økning i kredittkortgjelden fra oktober. Men mange betaler innen forfall, for den rentebærende kredittkortgjelden går ned.

– Under Black Week økte kredittkortgjelden med 6,2 milliarder kroner. Det er 3,3 milliarder mer enn i samme periode i fjor, sier daglig leder Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon i en pressemelding.

30. november lå den totale forbrukergjelden i Norge på litt over 180 milliarder kroner. Det er 4,6 milliarder kroner mer enn i slutten av oktober. Nesten 98 milliarder kroner av forbrukergjelden er nedbetalingslån.

– Selv om den ikke-rentebærende kredittkortgjelden har økt kraftig, ser vi samtidig en klar nedgang i den rentebærende kredittkortgjelden. Sammen med at nedbetalingslånene nå flater ut, tyder dette på at mange er opptatt av å betale alt ved forfall, sier Karstensen.

Den kredittkortgjelden som det må betales renter av, ble redusert med 2,4 milliarder kroner i november og ligger nå på litt over 39 milliarder kroner.

Det siste året økte forbruksgjelden med 7,2 milliarder. Nedbetalingslån sto for den største økningen og økte med 4,4 milliarder kroner.

– November ga et markant løft i tolvmånedersveksten. Men det er samtidig oppløftende at den rentebærende kredittkortgjelden er redusert med 5,9 milliarder det siste året, sier Karstensen.

Snittprisen på strøm i Nord-Norge blir mandag 53,3 øre per kilowattime, med en topp på 93,2 øre. Det viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Prisnivået ligger betydelig høyere enn både søndag og samme dato i fjor. Snittprisen har økt med 35,9 øre siden søndag og 44,3 øre sammenlignet med året før. Maksprisen mellom klokka 16 og 17 er 20,8 øre høyere enn dagen før og 82,4 øre over nivået for ett år siden.

Siden snittprisen ligger over «norgespris» – fastprisavtalen på 40 øre per kWh uten mva – kan denne avtalen være gunstig for forbrukere mandag.

Til sammenligning var prisene betydelig høyere for tre år siden: makspris 3,61 kroner og snittpris 1,72 kroner.

Uten strømstøtte, men med forbruksavgift og Enova-avgift, ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,11 kroner per kWh. Strømstøtten dekker 90 prosent av alt over 75 øre per kWh, og vil dermed utgjøre 16,4 øre i timen der prisen ligger på 93,2 øre.

Husholdninger i Nord-Norge betaler ikke merverdiavgift på strøm. I Finnmark og Nord-Troms betaler man heller ikke forbruksavgift.

Den laveste spotprisen i landet mandag registreres også i Nord-Norge, med 7,4 øre per kWh mellom klokka 03 og 04.

Medåsveien ved barnehagen på Medås vil være stengt fra 1. til 4. desember 2025 på grunn av utskifting av en eldre vannledning.

Det vil fortsatt være mulig å nå barnehagen fra begge retninger, og omkjøringsveien er tydelig markert på vedlagte tegning.

Det opplyser Fauske kommune på sine hjemmesider.

Snittprisen på strøm i Nord-Norge blir fredag 10,2 øre per kilowattime, med en topp på 15,1 øre. Det viser tall fra hvakosterstrommen.no. Prisene ligger lavere enn både dagen før og samme dato i fjor.

Ifølge oversikten er snittprisen 2,6 øre lavere enn torsdag, og 1,3 øre lavere enn på samme dag i 2024. Maksprisen er satt til 15,1 øre mellom klokka 15 og 16.

Med dagens nivåer vil ikke fastprismodellen «norgespris» være lønnsom. Den ligger på 40 øre per kWh uten merverdiavgift.

Til sammenligning var maksprisen 80,5 øre for tre år siden, mens gjennomsnittet den dagen lå på 48,2 øre.

Regnet uten strømstøtte, men med forbruksavgift og Enova-avgift, ville maksprisen i Nord-Norge fredag vært 33,1 øre per kWh. Strømstøtten slår ikke inn, ettersom prisen aldri overstiger 75 øre.

Husholdninger i Nord-Norge betaler uansett ikke merverdiavgift på strøm. I Finnmark og Nord-Troms slipper man også forbruksavgiften.

Den laveste prisen i landet fredag blir registrert i Nord-Norge: –0,1 øre per kWh mellom klokka 03 og 04.

SØRFOLD: Viggo A. Hegge fra Sørfold har opprettet enkeltpersonforetaket Hegge eiendom.

Formålet med firmaet er å leie ut fast eiendom, ingeniør- og prosjektledertjenester innen byggeprosjekter, og arkitekttjenester.

Hegge er daglig leder for selskapet Nordland Bygg AS på Straumen.

Et enstemmig kommunestyre i Sørfold vil ta imot fem flyktninger i 2026. Imdi hadde anmodet kommunen om å ta imot 10, men kommunedirektøren hadde innstilt på å ta imot kun fem.

Bakgrunnen for det er at det er vanskelig å finne boliger til dem, samt språk- og arbeidspraksisplasser.

Kommunen er forespeilet at det kan komme enslige mindreårige flyktninger, og at de i så fall vil ha med seg en følgeperson. De teller da som to flyktninger.

Det siste halvåret har det vært flere tilfeller av hærverk på treningsrommet ved Straumen skole.

- Det er ikke tillatt å ta inn mat eller drikke, samt ødelegge utstyr med vilje. Hvis du opplever at utstyr har blitt ødelagt, må du melde det inn til kommunen, står det på kommunens nettside.

Dersom man ser at utstyr er ødelagt eller mangler, kan man melde det inn til kommunen, oppfordrer de.

Pakker, pynt og pinnekjøtt til tross: Mange gruer seg til jula. I en fersk undersøkelse svarer 14 prosent at de gruer seg til høytiden.

Noe ser likevel ut til å gå litt bedre: Drøyt 20 prosent svarer at de har følt seg ensomme på julaften de siste fem årene, og det er en nedgang fra 25 prosent fra i fjor. De yngste er mest ensomme, mens det blant de over 60 år bare er 12 prosent som føler seg ensomme i jula.

Samtidig sier 14 prosent at gruer seg til jul, hovedsakelig på grunn av stress, familieforhold og økonomi, ifølge undersøkelsen fra YouGov.

Sammenlignet med nabolandene ligger Norge omtrent midt på treet. I Sverige sier 22 prosent at de har følt seg ensomme på julaften de siste fem årene, mens 16 prosent sier det samme i Danmark. 15 prosent av svenskene og 12 prosent av danskene svarer at de gruer seg til jula på grunn av stress, familieforhold eller økonomi.

Alkohol kan som kjent være et problem i høytidene, ikke minst for barna. 27 prosent av de spurte sier alkohol er en viktig del av julefeiringen, særlig blant menn i 30-årene.

Undersøkelsen er gjennomført av YouGov på vegne av bedriften Gavefabrikken i perioden 22. oktober til 3. november 2025. De spurte er over 18 år, og utvalget er representativt for den norske befolkningen.

(©NTB)

Folk tror ikke lenger på et kupp under black friday. Tilliten til butikkene har falt skarpt etter all påtrengende reklame og kunnskap om at priser ofte er skrudd opp i forkant, ifølge Forbrukerrådet.

– Næringen har skutt seg selv i foten, mener fagsjef for forbrukerrettigheter Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Han tror at såkalt tilbudsfatigue har rammet handelsnæringen og butikkene etter at black friday, som historisk gjaldt bare én handledag, nå er utvidet til å omfatte hele november, med black friday, black week og så videre.

– Når enkelte handledager vannes ut som dette, vil folk fort miste lysten på å handle. Folk blir mettet, sier han og legger til at årsaken trolig også henger sammen med en fallende tillit.

Black friday er fredag 28. november. Samtidig utvider flere butikker til en black friday weekend eller en black week. Noen har til og med tilbud i hele november, som avsluttes med en såkalt cyber monday 1. desember. Og deretter starter julehandelen.

– Utmattelse

Forbrukerrådets undersøkelse viser at kun 25 prosent planlegger å handle på black friday, en nedgang fra 33 prosent i fjor. Blant de spurte sier 8 av 10 at de ikke stoler på at førprisene som de næringsdrivende oppgir, stemmer. 20 prosent forteller at de har hatt en negativ kjøpserfaring og har følt seg lurt.

Forbrukerekspert og forsker Alexander Schjøll ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på Oslo Met, er enig i at det kan være en utmattelse hos forbrukeren.

– Mange mener at prisene ikke er så bra. Forbrukeren jakter ikke på kupp. De som vet hva de vil ha, er orientert om prisene. De går ikke på måfå, sier han.

Samtidig vet vi at folk har bedre råd nå. Hovedorganisasjonen Virke sier i sine prognoser at vi kommer til å handle for 150 milliarder kroner i november og desember.

Det er voldsomme beløp som går unna i butikkene før jul. I snitt vil hver enkelt av oss bruke 26.700 kroner, mens en husholdning på to store og to små vil bruke over 100.000 kroner.

Mobiler på topp

Nettjenesten Prisjakt kan fortelle at det er stor interesse for å sjekke priser. Her kan man sjekke prisutviklingen to år tilbake og samtidig sammenligne prisene i alle butikkene samtidig.

– Vi ser det er flere som sjekker på forskjellige produkter i disse dager. Derfor vil jeg ikke si at det er en allmenn tretthet, sier forbrukeranalytiker Isabella Ahmadi i Prisjakt.

Men akkurat som Forbrukerrådet ser Prisjakt at prisene på en rekke produkter øker nå i november. Deres overvåking viser at 14 prosent av produktene har økt med 10 prosent eller mer. Den gjennomsnittlige prisøkningen på disse produktene var på 37 prosent.

Ahmadi kan for øvrig fortelle at det vi er mest interessert i akkurat nå, er mobiltelefoner, TV-er, jakker, hodetelefoner og parfymer.

Regelverket er i dag sånn at butikkene må ha hatt førprisen i 30 dager før de kan sette ned prisen og markedsføre produktet som «på salg». Imidlertid har man sett at flere skrur prisene opp en måned i forkant av black friday. Dermed kan den justeres ned til normalpris, men samtidig selge varen som «på salg».

Forbrukerrådet er lei av at det jukses med førpris og jo-jo-prising. De mener at førprisen bør utvides til 60 dager, og eventuelt at et minimum med antall produkter må være solgt til førprisen.

– Når EU-regelverket skal revideres, vil rådet spille dette inn, sier Iversen i Forbrukerrådet.

Negativ klang

Black fridays negative klang er muligens farget av all svindelen som har blomstret opp.

Postnord, Finans Norge og Telia er blant selskapene som bare de siste dagene har advart mot falske eposter og SMS-er i tilknytning til black friday og helt fram mot jul.

– Julehandelen og black friday er høysesong for svindel. Når vi vet at nordmenn handler mer på nett enn noen gang, er det også gullgruve for svindlerne. Vær skeptisk, og sjekk alltid avsender før du klikker, sier sikkerhetssjef Nils Engevold i Postnord.

Trenden viser at det er mest netthandelsvindel, investeringssvindel og telefonsvindel. Leder Gry Nergård for Fagutvalg Antisvindel Bank (FAB) i Finans Norge sier at svindlerne utvikler stadig nye metoder for å tappe folks bankkontoer.

– Tidligere år har vi sett en voldsom økning av svindelsamtaler i november og desember, og det ser vi i sammenheng med shoppinghøytider som Black Week og julehandelen, sier svindelekspert Øivind Kristiansen i Telia.

(©NTB)

Fire av ti mener det er viktig at nettbutikken de handler i, tar ansvar for bærekraft og klima. Men prisen trumfer fortsatt, viser en undersøkelse fra Nets.

Rundt 2000 personer i Norge er intervjuet i undersøkelsen, som kommer samtidig som det er «svart» shopping-tilstand her til lands. Årets black friday-salg er forventet å bli like høyt eller høyere enn i fjor.

Nets tror tilbud på klær, sko, tilbehør og elektronikk kommer til å dominere årets handel.

Samtidig viser undersøkelsen at vi blir stadig mer opptatt av klima når vi handler til jul. Spesielt de yngre er mer miljøbevisste.

– De forventer å få vite hvor varen er produsert og hvordan den fraktes. De er mer villige til å hente pakken på et utleveringssted eller i en butikk fremfor å få den levert hjem, sier Nets' sjef for netthandel i Norden, Johanna Tell, i en pressemelding.

Men prisen styrer fortsatt kjøpene. Sju av ti forlater den digitale handlevognen, og det er spesielt høy fraktpris som overrasker negativt.

– Det er prisen som avgjør, og den vinner oftest når valget står mellom billigst og grønnest, sier Tell.

(©NTB)

Vegvesenet melder at det er stor fare for dyr på Saltfjellet for øyeblikket.

Tyskland planlegger å gi kraftkrevende industri subsidiert strøm. Nå mener flere partier her hjemme at Norge må gjøre det samme innenfor EØS-avtalens rammer.

Bjørnar Moxnes i Rødt jubler over utviklingen i det europeiske industrilokomotivet Tyskland, ifølge Klassekampen.

Han mener at når andre europeiske land åpner verktøykassen for å trygge industrien sin, finnes det ingen grunn til at Norge ikke skal gjøre det samme.

– Se på hvordan Kina bygger landet sitt. Se på USA, med både Biden og Trump, og se på EU. Det er snart bare Norge som tviholder på at statlig industripolitikk er det verste som finnes. Skal vi sitte her oppe i nisseluelandet og bare holde fram med å være mer katolske enn paven? Når paven selv begynner med industrikraft, bør vi følge etter, sier Moxnes, som er partiets utenrikspolitiske talsperson.

Også Frp og Senterpartiet er positive til de tyske grepene. Frp-nestleder Hans Andreas Limi sier partiet lenge har ment at Norge må ha en strømstøtteordning for næringslivet.

Senterpartiets energipolitiske talsperson, Maren Grøthe, mener Norge må bli flinkere til å utforske handlingsrommet i EØS-avtalen.

– Hvis Tyskland kan gjøre det, må også Norge kunne gjøre det, sier hun.

Klassekampen har prøvd å få kontakt med energiminister Terje Aasland (Ap) om saken, uten å lykkes.

(©NTB)

Politiet melder at UP har gjennomført en fartskontroll på Fauskemyra i kveld. I løpet av kontrollen ble det utskrevet 3 forenklet forelegg der høyeste måling klokket inn på 92km/t i 80km/t sona.

Ved stengetid var Oslo Børs ned 2,06 prosent til 1585,79 poeng.

Equinor ble dagens mest omsatte aksje, men falt 2 prosent. Ellers i omsetningstoppen var det også blodrødt. DNB falt med 1,85 prosent, mens Frontline falt 1 prosent.

Elkem, som er blant selskapene som kan påvirkes av EU-tollen, endte med en oppgang på 1,13 prosent. E24 skriver at Elkem venter å eksportere mindre ferrosilisium til EU etter handelstiltakene. Samtidig venter selskapet at det veies opp av salg til andre markeder, og at prisene i EU vil øke som følge av tollendringene.

Ellers ble det nedgang for Norsk Hydro (-3,21), Aker BP (-1,67) og Kongsberg Gruppen (-2,49). Størst mageplask ble det for Nordic Semiconductor, som gikk ned 5,25 prosent.

Et fat nordsjøolje ble tirsdag ettermiddag omsatt for 63,9 prosent, et prisnivå som er på stedet hvil.

På lik linje med Oslo Børs gikk det også nedover hos de toneangivende europeiske børsene. Den tyske DAX-indeksen falt med 2 prosent. I Paris falt CAC 40-indeksen med 2,22 prosent, mens den britiske FTSE 100-indeksen gikk ned 1,6 prosent.

(©NTB)

Posten forbereder seg på juletrafikken med 700 ekstra personer og rekordmange hentesteder. Julehandelen er i gang, og Black Week starter neste uke.

Posten venter svært store pakkevolum til Brings terminaler og har hentet inn både mannskaper og roboter for å ta unna pakker som skal til hele landet.

– Førjulstiden er den mest hektiske og artige for oss. Vi har rekordmange utleveringssteder og ekstra mannskaper både på terminalene og ute i distribusjonen. Det blir høy aktivitet for sjåfører, postbud og terminalmedarbeidere i Posten Bring, sier konserndirektør Hans-Øyvind Ryen.

I år har Posten hele 3700 utleveringssteder spredd over hele landet.

Ryen sier at Posten i år har gjort en rekke konkrete tiltak for å sikre god flyt av pakker og julepost til inn- og utland. Blant nyvinningene er seks robotrarmer på østlandsterminalen i Lørenskog som forer Nord-Europas største sorteringsmaskin for småpakker. Dette frigir kapasitet som settes inn andre steder på terminalen.

– Selv om robotene aldri tar ferie, trenger kaffepause eller glemmer hvor de la hanskene, så er det folkene våre som får hjulene til å gå rundt. Uten dem stopper julen rett og slett opp, sier Ryen.

Han oppfordrer alle dem som får hentemelding, til raskt å svinge innom et utleveringssted for å hente pakken. Pakker må uansett hentes innen sju dager etter at de er ankommet hentested.

– Hvis folk er raske, får vi fylt på med nye pakker, sier konserndirektøren.

Åpningstidene for kundeservice er utvidet til klokka 19 i førjulstiden. Tjenesten er dermed åpen fra klokka 08 til 19 på ukedagene og 09 til 16.30 på lørdager. Kundeservice alene har rundt 40 medarbeidere i sving i den kommende perioden.

Det ble meldt om lange køer og kronglete omkjøring da et vogntog sperret veien ved Lekkerheia i Valnesfjord. Veien ble åpnet for trafikk igjen 16:36, melder Vegvesenet.

I Midt- og Nord-Norge får de tirsdag de høyeste strømprisene siden henholdsvis 14. februar og 22. januar.

Samtlige av landets fem prisområder får en gjennomsnittlig døgnpris på over 1 krone per kilowattime (kWh), skriver Europower.

Midt-Norge (NO3) får en kraftpris som er 45 øre/kWh eller høyere hvert eneste kvarter. Dermed vil det for privatkunder lønne seg med norgespris hele døgnet, ifølge Europower.

– Nå må trønderne våkne opp når det gjelder norgespris, sier sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

For husholdninger i Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) har det med få unntak ikke lønnet seg å velge norgespris så langt, men Lilleholt sier dette kan endre seg i tiden fremover for førstnevnte.

– Vi antar at det vil være god butikk med norgespris for resten av vinteren også i NO3. Gevinsten nå på vinteren vil nå mest sannsynlig være større enn eventuelle tap på sommeren.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,09 kroner per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 1,95 kroner.

Tirsdagens snittpris per kWh er 36,8 øre høyere enn mandag og 97,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 20,6 øre per kWh og snittprisen var 19,1 øre.

Maksprisen tirsdag på 1,95 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 96,3 øre høyere enn mandag og 1,83 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 2,13 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,95 kroner, dekkes 1,084 kroner.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 32,8 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.

UP har gjennomført laserkontroll i 50- sone på Rv. 80 ved Stranda på Fauske.

- 11 forenklede forelegg skrevet, hvor høyeste hastighet var 66 km/t, opplyser politiet i politiloggen.