Tre førere ble bøtelagt, og 65 fikk tommel opp fra politiet

Politiet ber foreldre om å følge nettmøtet om krimrekruttering sammen med barna. – Man kan ikke tenke «dette gjelder ikke mine barn», sier justisministeren.

Den siste tiden har politiet pågrepet en rekke mindreårige personer flere steder i landet. Et fellestrekk er at de ser ut til å ha blitt rekruttert eller forsøkt rekruttert til å utføre alvorlig kriminalitet. Sakene knyttes til kriminelle nettverk, blant annet Foxtrot-nettverket i Sverige.

Krypterte plattformer som Telegram er brukt for å få kontakt med unge til kriminelle handlinger, men også det åpne og svært populære Tiktok. Nå vil politiet snakke om faresignaler og annet foreldre bør være klar over hos sine egne barn og ungdommer. Målet er å hindre nye saker der barn og unge lokkes til denne typen kriminalitet.

– Målgruppen er foreldre og andre voksenpersoner som er tett på barn og unge. Vi oppfordrer foreldre og foresatte til å se møtet sammen med barna, heter det i innkallingen som politiet har lagt ut i sosiale medier.

Møtet starter klokka 17 og strømmes på Facebook, Youtube, Instagram og Discord. Det går dermed samtidig med TV-innsamlingen – men opptak kan ses i etterkant.

Blant deltakerne er justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap), som sier barne- og ungdomskriminalitet er aller høyest på agendaen hos henne. Hun oppfordrer også foreldre til å delta – og ikke minst til å ta kontakt med politiet hvis de har mistanke om at barn blir rekruttert.

– Kriminelle nettverk utnytter målrettet barn til alvorlig kriminalitet. Jeg syns det er veldig bra at politiet har et slikt foreldremøte, og jeg tror det kan være nyttig for foreldre å delta, sier Aas-Hansen til NTB.

Det nytter ikke å rømme fra problemstillingen, mener statsråden, som ber alle om å sette seg inn i problemstillingen.

– Man kan ikke tenke at dette ikke gjelder mine barn, det gjelder alle våre barn, understreker hun.

Hun viser til at barn og unge blir lovet både penger, status og fellesskap. Deretter blir de kynisk utnyttet og truet til å gjøre ting de ikke vil.

– For å få bukt på problemet er vi nødt til å ta bakmennene. Vi jobber også med å gjøre det selvstendig straffbart å involvere barn og unge i kriminalitet og vil skjerpe straffene for bæring av våpen og kniv i det offentlige rom, sier justisministeren.

Hun peker på at regjeringen i 2025 har bevilget 600 millioner kroner til en nasjonal innsats mot kriminelle nettverk.

Det har likevel ikke manglet på kritikk av regjeringen, særlig fra Frp, som ikke tror Aps medisin virker.

– Når det går av militære håndgranater midt i Oslo sentrum der 13-åringer er involvert på bestilling fra Foxtrot-nettverket, eller når en 15-åring kaster håndgranat mot en restaurant på Strømmen, kan vi dessverre slå fast at på Støres vakt ligger Norge i rask kurs mot svenske tilstander, sa partileder Sylvi Listhaug på Frps landsstyremøte lørdag.

Frp vil få på plass lukkede institusjoner for tunge kriminelle gjengangere under kriminell lavalder, skjerpe straffenivået og senke den kriminelle lavalderen. På ett punkt er de på linje med Ap: De vil gjøre det straffbart å rekruttere barn og unge til kriminalitet.

– Politiet må gjerne holde nettmøter med foreldre om rekruttering til kriminalitet, men det er lite trolig at politiet vil nå fram med slike metoder, sier leder av justiskomiteen Jon Helgheim (Frp) til NTB.

Han mener det ikke er tilfeldig hvem som blir rekruttert til kriminalitet, og at det er usannsynlig at foreldre i faresonen vil oppsøke slike møter.

– Jeg mener det er bedre å målrette aktiviteten mye mer, og utvide forståelsen av forebygging.

Torsdag 30.oktober kl 18.30 er det strikkecafé på Husflidsloftet.

-Denne gangen er vi så heldige å få besøk av Inger Ellen Eftevand Orvin som vil ta oss gjennom prosessen med ull fra deres sjarmerende gjeng med alpakkaer til ferdig produkter ullfilt og strikkegarn, skriver Fauske husflidslag.

- Velkommen til trivelig og spennende strikketreff.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 4,9 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,9 øre høyere enn lørdag og 3,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 4,9 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 17,1 øre per kWh og snittprisen var 16,8 øre.

Maksprisen søndag på 4,9 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 3,3 øre høyere enn lørdag og 7,07 øre lavere enn samme dag året før.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,6 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,2 øre lavere enn fredag og 12,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 1,6 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 24,9 øre per kWh og snittprisen var 21,1 øre.

Maksprisen lørdag på 1,6 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 3,2 øre lavere enn fredag og 14,5 øre lavere enn samme dag året før.

Unge menn mellom 18 og 25 år spiller tre ganger så mye kasinospill som resten av befolkningen, og det vekker bekymring hos spillmyndighetene.

Mer enn 2,5 millioner nordmenn over 18 år spiller pengespill på nett og mobil, ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det utgjør mer enn halvparten av den voksne befolkningen. NRK viser til tall fra Norsk Tipping.

– De unge spiller mer kasinospill enn noen gang tidligere. Veksten har vært ekstremt stor, sier Bjørn Helge Hoffmann, leder for ansvarlig spill i Norsk Tipping.

En av fem menn i alderen 18 til 25 år er definert som risiko- og problemspillere. Kasinospill er den mest avhengighetsskapende formen for pengespill.

– Får du en person spillavhengig tidlig, har du en kunde du kan melke for livet, sier Magnus Pedersen i Spillavhengighet Norge.

Som reaksjon har Norsk Tipping innført lave tapsgrenser for de under 25 år. 18- og 19-åringer kan maksimalt tape 2000 kroner i måneden.

– Dette er ikke noe vi tar lett på, sier spesialrådgiver Jonny Engebø i Lotteri- og stiftelsestilsynet, ifølge NRK.

Driftsoverskuddet i dagligvarebransjen økte med 17 prosent i fjor og nærmer seg rekordnivået fra pandemien, viser en ny analyse.

– Når omsetningen øker, så blir det mer lønnsomt, sier Martin Klafstad, som er partner i Emendor, til Dagens Næringsliv.

Både kjedene og dagligvareleverandørene økte lønnsomheten i fjor, ifølge en analyse fra konsulentselskapet. Driftsoverskuddet i bransjen økte med 17 prosent.

Det samlede driftsresultatet var på 23,5 milliarder kroner i fjor, ikke langt bak gullåret 2020 da norsk dagligvare hadde tidenes driftsoverskudd på 24,8 milliarder.

Prisøkningen på mat og drikke var 5,2 prosent i fjor, ifølge konsumprisindeksen. Denne prisøkningen er hovedgrunnen til at bransjens omsetning steg med 4,9 prosent.

– De fem store Norgesgruppen, Rema 1000, Coop, Tine og Orkla øker sin andel av samlet omsetning og driftsresultat, sier Klafstad.

Etter sterk kritikk går Helse nords kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal ned i lønn på egen forespørsel. Nå tjener han 1,7 millioner kroner.

Han erkjenner overfor NRK at debatten rundt lønnen hans har skapt uro for ham og Helse nord.

– Jeg tok derfor initiativ overfor administrerende direktør Marit Lind i går om å gå tilbake til de lønns- og arbeidsbetingelser jeg hadde da mitt vikariat ble avsluttet, sier Hannisdal.

Hannisdals nye årslønn vil være 1,74 millioner kroner, som er en nedgang på 110.000 kroner.

Debatten oppsto etter det ble kjent at kommunikasjonsdirektøren får en årslønn på 1,85 millioner kroner, i tillegg til at han ville få dekket utgifter til pendling til Oslo og bolig i Bodø.

Det hele førte til en diskusjon rundt lønninger til helsetoppene i Norge.

Administrerende direktør Marit Lind i Helse nord bekrefter avgjørelsen til NRK og sier at debatten har vært for lite nyansert. Blant annet synes hun det har vært lite fokus på de krevende oppgavene som inngår i arbeidet.

Sosiolog Trond Blindheim tviler på hvorvidt lønnsjusteringen vil få ønsket effekt på omdømmet til Helse nord.

– Det er åpenbart at det beste ville vært å ha en kommunikasjonsdirektør som både har kontoradresse og bostedsadresse i nærheten av arbeidsplassen. Det ville vært mer sjenerøst om han flyttet opp dit og gjerne beholdt den lønnen han fikk i utgangspunktet.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 4,8 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 1,4 øre lavere enn torsdag og 11,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 4,8 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 22,2 øre per kWh og snittprisen var 18,3 øre.

Maksprisen fredag på 4,8 øre per kWh er mellom klokken 15 og 16. Den er 4,1 øre lavere enn torsdag og 11,1 øre lavere enn samme dag året før.

Focaccia med rosmarin fra Schär trekkes tilbake. Årsaken er at den mangler norsk tekst på forpakningen.

Dette gjelder produkter med best-før-dato 30.12.2025, 02.12.2025, 19.11.2025, 18.11.2025, 04.11.2025 og 14.11.2025.

Det opplyser importøren Arvid Nordquist HAB. I Norge er produktet sendt til Service Nord Engros c/o Foodbroker, Postnord Hentelager / Express & Bud, Asko Oslofjord Hanekleiva og Jonassen & CO AS.

Produktene inneholder soyaprotein og sennep, noe som er vanskelig å se for skandinaviske forbrukere.

Altinn-brukere opplever på nytt problemer med at de får tilsendt flere like SMS-varsler. Også onsdag oppsto lignende problemer.

– Vi opplever dessverre igjen feil med SMS-varsel. Vi er på saken og driver med feilsøking, sier Benjamin Moe, kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), til VG.

Også onsdag oppsto det problemer med at brukere fikk tilsendt flere likelydende SMS-varsler fra offentlige instanser. Rett før klokken 22 ble det meldt at feilen var løst.

Digdir åpnet for meldinger torsdag morgen, men problemet oppsto på nytt etter hvert.

– Vi har stanset nye meldinger som går ut fra Altinn, men folk kan fortsette å få meldinger, sier Moe.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,01 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 9,006 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 2,9 øre høyere enn onsdag og 11,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 9,006 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 19,5 øre per kWh og snittprisen var 17,003 øre.

Maksprisen torsdag på 9,006 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 5,2 øre høyere enn onsdag og 10,4 øre lavere enn samme dag året før.

Nav, Altinn og Digitaliseringsdirektoratet har oppdaget at det er sendt ut et stort antall like SMS-er fra dem. De undersøker nå saken.

– Vi jobber med å finne ut av årsaken sammen med Altinn, som Nav bruker til SMS-utsendelse, sier fungerende avdelingsdirektør Tuva Sverdstad i Nav til VG.

Rett før klokken 14 opplyste Nav til avisen at rundt 22.000 personer hadde mottatt dupliserte SMS-er fra dem.

SMS-ene er sendt ut til personer som skal ha dem, men feilen er altså at meldingene er sendt flere ganger, understreker Nav. De understreker også at feilen ikke ligger hos dem, men hos Altinn.

Altinn bekrefter også problemene på sine nettsider. De opplyser at de har pauset varsler på SMS inntil videre.

– Det jobbes med å løse saken, skriver de i en driftsmelding.

Benjamin Moe i Digitaliseringsdirektoratet sier til VG at de har samme problem, og at de er i kontakt med tjenesteleverandøren for å løse problemet.

– Dette er altså ikke svindelmeldinger, men genuine meldinger som skal sendes ut, bare med duplikater, sier Moe.

Regjeringen vil fase ut momstiltak for elbil fra januar og fjerne hele fritaket i 2027. Samtidig skal engangsavgiften for fossildrevne personbiler økes.

I statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å redusere beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra 500 000 til 300 000 kroner. Det varsles videre at fritaket fjernes helt fra 2027, heter det i pressemeldingen onsdag.

– Vi har hatt som mål at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, og med en elbilandel på 95 prosent i år kan vi si at målet i praksis er nådd. Derfor er tiden moden for å fase ut fordelene, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Vi har hatt som mål at alle nye personbiler skal være elektriske i 2025, og med en elbilandel på 95 prosent i år kan vi si at målet i praksis er nådd. Derfor er tiden moden for å fase ut fordelene, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Regjeringen vil også øke engangsavgiften for fossildrevne personbiler. Samlet skal forslaget medføre at insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler ivaretas selv om subsidiene reduseres.

Elbilforeningens generalsekretær Christina Bu har allerede gjort det klart at endringen er for stor, og kommer for brått.

– Vi skal selvsagt ha full moms på elbiler etter hvert, men innfasingen bør skje mer gradvis og varsles i god tid. Dette er verken gradvis eller varslet tidligere, sier Bu til eget nettsted Elbil.no.

Telenor slår fast at det haster å bygge samfunnet mer robust og motstandsdyktig i en ny sikkerhetsrapport.

– I 2025 er trusselbildet ytterligere skjerpet. Statlige aktører, avanserte cyberoperasjoner, økt digital kriminalitet, samt hybride påvirkningskampanjer utfordrer vår digitale og nasjonale suverenitet, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge i en pressemelding.

Telenor la fram rapporten «Digital Sikkerhet 2025» torsdag.

– Telenor og andre selskaper som eier og drifter kritisk infrastruktur, må være forberedt på å håndtere usikkerhet over lang tid, hvor hybride trusler mot Norge kan utfordre vår evne til å levere stabile og trygge tjenester, sier Engebretsen.

Én av tre nordmenn oppgir at de tror det er sannsynlig at Norge i løpet av de neste par årene rammes av et digitalt angrep som slår ut viktige samfunnsfunksjoner i mer enn 24 timer, ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov for Telenor.

Nesten halvparten av voksne bruker refleks. Det er for dårlig, mener Trygg Trafikk. De håper alle vil gjøre seg synlig for andre trafikanter i år.

– Når vi sykler eller går i trafikken, må vi gjøre oss så synlig som mulig. Nå er det som regel mørkt ute på vei til skole og jobb, og mørkt på vei hjem igjen. Det kommer like brått på hvert år for de fleste av oss. Derfor er refleksdagen en ypperlig anledning til å finne fram reflekser fra skuffer og skap, sier spesialrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk i en pressemelding.

De skal dele ut reflekser til forbipasserende på refleksdagen og oppfordrer alle til å kjøpe seg refleks.

Siden 2006 har Trygg Trafikk brukt den tredje torsdagen i oktober til å markere refleksdagen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,05 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 3,7 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 1,9 øre lavere enn tirsdag og 18,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 3,7 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 17,9 øre per kWh og snittprisen var 17,1 øre.

Maksprisen onsdag på 3,7 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,7 øre lavere enn tirsdag og 22,8 øre lavere enn samme dag året før.

Statsforvalteren i Nordland anmelder Forsvarsbygg for forurensing av et viktig myrområde i Kjerkvatnet naturreservat i Evenes.

Bakgrunnen er et utslipp i 2023, der det ble lagt ut lenser for å hindre at utslippet skulle nå Kjerkvatnet naturreservat, skriver Statsforvalteren i Nordland i en pressemelding.

Fordi lensene ikke ble fjernet, har de forvitret over tid. Det har ført til utslipp av polypropylen, som igjen har spredt seg, ifølge statsforvalteren.

Polypropylen er en type plast som blant annet brukes i emballasje, og her er den utformet som «ulldotter» som sprer seg lett og kan føre til utslipp av mikroplast. Utslippet har pågått over en tid, men ble først oppdaget i august i år, står det i pressemeldingen.

Forsvarsbygg skal også ha fått pålegg om retting av forholdet og er i gang med å rydde. Det er Nordland politidistrikt som vurderer om det er grunnlag for videre etterforskning.

I fjor var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefonen til å betale i fysisk butikk på 30 prosent. Nå har det gått opp til 50 prosent, og det vil stige.

En undersøkelse utført av betalingsleverandøren Nets, viser at halvparten av befolkningen i Norge har brukt mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker.

Åtte av ti unge mellom 18 og 39 år bruker mobiltelefonen til å betale i fysiske butikker. Litt under halvparten av alle i alderen mellom 40 og 59 har brukt mobilen, mens en av fire over 60 år har gjort det.

– Vi tror at flere eldre vil bruke mobilen som betalingsløsning etter hvert som markedsføringen når dem, og at de får hjelp til å sette i gang med mobilbetaling. Undersøkelsen viser at de eldre som handler med mobilen begrunner valget med at det er raskt og bekvemt. De skal bare dyttes pent i gang, sier leder av nordisk e-handel Nets Johanna Tell.

I 2023 var tallet på personer som hadde brukt mobiltelefon på under 15 prosent, i 2024 var tallet på 30 prosent.

– Vi tror at dette bare er starten på store endringer for betalingsløsninger. Spesielt spennende blir det hvordan ulike kundeklubber kommer til å påvirke betalingsmåter de neste årene, sier Tell.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han er åpen for å diskutere lederlønningene og antallet direktører i helseforetakene.

– Jeg er for å ha moderate lønninger. Jeg er for at vi skal ha insentiver som gjør at vi får de beste kirurgene, de beste helsefagarbeiderne, de beste folkene til å levere gode helsetjenester. Så det ser vi veldig gjerne på, sa Støre under trontaledebatten i Stortinget tirsdag.

Han ble utfordret av Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som fulgte opp diskusjonen som har herjet etter «Debatten» på NRK i forrige uke om lederlønningene i helseforetakene.

Vedum viste til at det er 644 direktører i den norske helseforvaltningen.

– Nå bruker vi overkant av 1 milliard kroner på direktørlønninger i norsk helsevesen. Senterpartiet mener det er feil. Vi må ha en «av-direktørifisering» og få lønnsnivåene ned, sa Sp-lederen.

Støre svarte at han tror Arbeiderpartiet kan snakke godt med Senterpartiet om dette.

– Vi har snakket godt med Senterpartiet i tre og et halvt år regjering hvor dette ikke var et stort tema. Men jeg ser nå at det er et stort tema. Og vi skal ta tak i det, sa han.

Støre viste til at regjeringen allerede jobber for en avbyråkratisering på sykehusene, med å flytte mer penger til pasientbehandling.

– Så er jeg bare opptatt av at vi gjør det på en måte som sørger for at vi ikke får sammenbrudd i styre og ledelse av sykehusene våre, svarte han.

– Vi må gjøre det innenfor en modell som sørger for at vi opprettholder det gode nivået vårt.