Slik blir strømprisen fredag

Steinras har gått over E6 mellom Fauske og Saltdal. Følg med på Saltenposten.no for oppdateringer.

Tolletaten stanser jevnlig ulovlige slanke- og bruningsmidler i postforsendelser fra utlandet. De advarer mot det som omtales som «Barbie-dop».

– Dette er produkter vi stopper hele året, men vi vet at flere ønsker å bli slanke og brune i forbindelse med vår- og sommersesongen, så vi blir ikke overrasket om vi ser en økning i tiden fremover, sier seksjonssjef Per Kristian Grandahl i Tolletaten.

Fra 2023 og fram til i dag har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan. Stoffet, som ofte kalles «Barbie-dop», er kjent for å gjøre brukerne brune og slanke.

Melanotan er ikke godkjent som legemiddel, og er ulovlig å importere til Norge. De aller fleste beslagene blir gjort i postforsendelser.

– Det er svært risikabelt å innta «Barbie-dop». Du vet heller aldri hva du får i deg når du kjøper noe som er ulovlig innført. Vi har flere ganger sett at produkter fra utlandet inneholder noe helt annet enn det som står på etiketten, sier Grandahl.

Det stanses også flere sendinger med semaglutid, som er virkestoffet i flere typer slankemidler. Stoffet bidrar til å bremse matlysten og følelsen av metthet. I løpet av 2024, og så langt i 2025, har Tolletaten stoppet mange hundre enheter med dette virkestoffet.

Grandahl advarer mot å bestille slankemidler fra utlandet:

– Du vet aldri hvor mye virkestoff det er i en dose. Noen ganger kan produktene være sterkere enn de er ment å være, eller inneholde noe annet enn det som står på forpakningen. Det kan være skadelig for helsen, sier han.

Norges Bank kom med rentebeslutning torsdag, og renta holdes som ventet uendret på 4,5 prosent. Styringsrenta settes trolig ned i løpet av året.

– Komiteen har besluttet å holde renten uendret. Prisveksten er fortsatt over målet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, sier visesentralbanksjef Pål Longva i en pressemelding.

Der skriver de at det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.

Ekspertene hadde i forkant anslått at renta ville holde seg uendret.

Norges Bank har holdt styringsrenta i ro på 4,5 prosent siden desember 2023. Den gang var prognosen at det første kuttet ville komme høsten 2024, men kuttet har latt vente på seg.

Nå har ikke sentralbanken kuttet i styringsrenta siden de satte den ned til 0 den 12. mai 2020.

Navs bedriftsundersøkelse viser at det mangler nesten 39.000 personer i de kartlagte virksomhetene. Størst er mangelen på personer med fagbrev.

Bedriftsundersøkelsen fra Nav kartlegger 11.311 norske virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft.

Undersøkelsen ble gjennomført fra februar til midten av mars i år. For første gang er bedriftene spurt hvilke typer utdanning de mangler folk innen, i tillegg til hvilke yrkesbakgrunner de mangler.

Resultatene viser det er størst mangel på personer med utdanning på videregående nivå. Til sammen mangler 16.850 fagarbeidere, som er 43 prosent av det totale antallet ansatte bedriftene mangler.

Det er størst behov for personer med fagbrev innen mekaniske fag og maskinfag, som industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere.

– Høye investeringer i oljerelatert virksomhet de siste årene har gitt høy aktivitet i denne næringen, og bidrar til mangel på fagutdannede. Til tross for en vanskelig periode innen bygg og anlegg ser vi også fortsatt mangel på personer med fagbrev i denne retningen. I tillegg ser vi også tydelig mangelen på helsepersonell i svarene om utdanningsbakgrunn, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Nest størst er behovet for personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå på lavere nivå (bachelorgrad eller tilsvarende), med 10.050. Klart størst i denne gruppen er pleie- og omsorgsfag, med en estimert mangel på 4450 personer.

Generelt har det lenge vært innen næringen helse- og sosialtjenester at mangelen på arbeidskraft er størst. Slik er det ennå, selv om det er en liten nedgang i mangelen siden i fjor.

På tredjeplass over utdanningsbakgrunner det er mangel på, er arbeidskraft med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (masterutdanning eller tilsvarende). Registrert mangel er 5200 personer, som inkluderer en mangel på 2000 personer med medisinutdanning på dette nivået.

Generelt har det de siste årene vært lavere etterspørsel etter arbeidskraft og en svakt økende ledighet.

– Bedriftene rapporterer om et lavere behov nå enn det vi så rett etter pandemien. Mangelen på arbeidskraft er mer lik det vi så i perioden før 2022, sier Holte.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 37,09 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,17 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 29,1 øre lavere enn onsdag og 7,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 18,3 øre per kWh og snittprisen var 13,2 øre.

Maksprisen torsdag på 1,17 kroner per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 52,6 øre lavere enn onsdag og 66,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,34 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,17 kroner, dekkes 37,8 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger.

Minsteprisen blir på 1,8 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten og er den laveste i landet.

Stadig flere smittes av en gruppe antibiotikaresistente bakterier som Folkehelseinstituttet (FHI) er bekymret for.

I fjor ble 305 personer smittet med karbapenemase-produserende bakterier (CPO), ifølge Folkehelseinstituttet. Det var en økning på 21 prosent sammenlignet med 2023, da 251 personer ble smittet.

FHI trekker fram at CPO-bakterier er motstandsdyktige mot omtrent all antibiotika.

– De siste tre årene har CPO økt markant, og det er vi særlig bekymret for. Dette er bakterier som kan gi alvorlige infeksjoner. Resistens gjør at vi har veldig få, noen ganger ingen effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.

Økningen skyldes i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med mye CPO, mener FHI. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til Norge kan forklare deler av økningen.

CPO-forekomstene har økt betraktelig i Europa de siste årene også.

Flere andre antibiotikaresistente bakterier økte også i fjor. FHI skriver at de er særlig bekymret for utbrudd av resistente bakterier i helseinstitusjoner, fordi det er fare for at flere blir smittet.

Vannet er steng fra klokken 13 i dag 6. mai på stedene Tverrvik, Arstad, Dokmo, Soløy og Buen i Beiarn.

Det er i forbindelse med arbeidet med omkobling av elvekryssing Dokmo-Soløy.

Vannet vil være borte utover ettermiddagen til arbeidet er ferdig, opplyser kommunen på sin nettside.

Plastposebruket i april falt med 8 prosent fra måneden før, og 31 prosent fra samme tid i fjor.

Nordmenns forbruk av plastposer i april tilsvarte 53 plastposer per person i året, viser nye tall fra Handelens Miljøfond. Det er rekordlavt.

– April har tradisjonelt vært en måned med høyt plastposeforbruk på grunn av påsken, så det er ekstra gledelig å se at både kontingentøkningen og endrede vaner blant folk nå gir resultater, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, i en pressemelding.

1. april økte Handelens miljøfond kontingenten fra 3 til 4 kroner per plastpose, noe som igjen førte til prisøkning på plastposene hos mange butikker.

EUs mål for plastposeforbruk er maks 40 poser per person i året innen utgangen av året. Med snittet på 53 poser per person er Norge nærmere målet enn noen gang.

Sykefraværet øker i Norge og ligger langt over land vi kan sammenligne oss med. De økende tallene ligner ikke på våre naboer, hvor pilene peker nedover.

Norges 4,6 prosent sykefravær er godt over Sverige med 2,5 prosent og Finlands 2,3. Blant disse tre landene skiller også Norge seg ut som det eneste med økende sykefravær fra 2023 til 2024, skriver SSB.

De bruker tall fra Arbeidskraftundersøkelsen for å sammenligne landene.

Ifølge SSB kan utviklingen i sykefraværet i Norge blant annet skyldes høyere bevissthet rundt smitte og helse etter pandemien og knapphet på arbeidskraft og visse typer kompetanse, som fører til høyt arbeidspress.

Av de nordiske landene er det kun danskene som har en relativt lik utvikling i sykefraværet, men til gjengjeld er deres totale sykefravær på 2 prosent mot Norges 4,6.

SSB understreker at det er en krevende øvelse å sammenligne tall mellom land, til tross for at dataen måles likt. Ulik grad av sysselsetting blant de med høyt sykefravær, som kvinner og eldre, i tillegg til at stillingsvernet ikke står like sterkt i alle land, gjør at tallene kan slå ulikt ut.

- Parsellhagen på Rognan har ledige parseller. Vi starter opp dyrking av grønnsaker og potet snart. Vil du være med- ta kontakt, sier Solveig Annie Strøm i

Saltdal Parsellhagelag.

En omorganisering hos Mattilsynet medfører at fem geografiske regioner blir til fire nasjonale tilsynsavdelinger og et hovedkontor med direktoratsfunksjoner. Det melder NRK.

Omorganiseringen hadde virkning fra torsdag 1. mai.

– Når vi nå etablerer nasjonale tilsynsdivisjoner, vil medarbeidere og ledere jobbe mer konsentrert og effektivt om oppfølgingen av virksomheter innenfor tilsynsområdet, sammen med kolleger i hele landet, sier direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet.

Hun forteller at målet også er å tilpasse seg en mer uforutsigbar verden.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 7,1 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 14,1 øre.

Mandagens snittpris per kWh er 4,6 øre høyere enn søndag og 20,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 14,9 øre per kWh og snittprisen var 12,7 øre.

Maksprisen mandag på 14,1 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 10,1 øre høyere enn søndag og 30,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,1 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,4 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 3,9 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,08 øre lavere enn lørdag og 28,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 20,3 øre per kWh og snittprisen var 17,3 øre.

Maksprisen søndag på 3,9 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 0,7 øre lavere enn lørdag og 40,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 21,9 øre.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger.

Minsteprisen blir på 1,4 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

Klokken 11:44 lørdag opplyser operasjonsleder Ina Kristin Selfors i Nordland politidistrikt at UP og patruljen har gjennomført promillekontroll på Fauske.

- 82 kontrollerte, ingen reaksjoner.

Hvis strøm og varme forsvinner, slik det gjorde i Spania nylig, mener kun halvparten av de spurte i en undersøkelse at de er godt nok forberedt.

Ifølge undersøkelsen er folk i byene langt dårligere forberedt enn folk i distriktene på en krisesituasjon hvor strøm og oppvarming forsvinner. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat for Fornybar Norge i mars.

– Det massive strømbruddet i Spania og Portugal viser hvor sårbare moderne samfunn er når strømmen blir borte, og hvor viktig det er å ha god beredskap for slike hendelser, sier kommunikasjonsdirektør Aslak Øverås i Fornybar Norge.

Undersøkelsen viser også en av tre husholdninger har ikke alternativ oppvarming dersom strømmen skulle forsvinne.

Øverås oppfordrer folk til å være forberedt til å klare seg uten strøm i en uke. Det er også myndighetenes anbefaling. Da bør man ha stearinlys, lommelykt og radio med batterier tilgjengelig.

Migrenemedisinen Vydura er godkjent til refusjon, og legemiddelet er dermed tilgjengelig på blå resept.

Etter en to og et halvt år lang prosess har legemiddelet nå blitt innvilget forhåndsrefusjon, skriver MedWatch.

Vydura brukes i behandling av pasienter med akutte migreneanfall.

– Vi er fornøyd med å ha kommet fram til en løsning med myndighetene, ikke minst på vegne av dem som lider av akutte migreneanfall. Vi vet at mange har ventet på et behandlingsalternativ gjennom den offentlige helsetjenesten, sier Oddvar Solli, sjef for helseøkonomi for Pfizer i Norge.

Legemiddelselskapet søkte om godkjenning første gang i oktober 2022, men fikk avslag. De klaget på avslaget, og det ble gjort en ny vurdering. Da søknaden ble behandlet på nytt, endte Direktoratet for medisinske produkter med å innvilge den.

TV 2-sjefen har ingen tro på å oppnå en avtale med Telia. – Vi planlegger for en fremtid uten Telia som partner, sier Olav Sandnes til E24.

1. mars mistet Telias TV-kunder tilgang til TV 2. Siden har skjermene vært i svart på disse kanalene, skriver E24. I underkant av en halv million husholdninger er rammet, ifølge Kampanje.

Avstanden mellom partene er stor. Det er ingen dialog, TV 2-sjef Olav Sandnes har ingen tro på en avtale.

– Vi er ikke en videokiosk med bare underholdning. Vi er en norsk allmennkringkaster. Og vår opplevelse er at verdien av den ikke anerkjennes på hovedkontoret i Stockholm, sier han.

Telia beklager overfor TV-kundene.

– Vi ønsker fortsatt å komme til enighet med TV 2 om en avtale som er bra for begge parter, samtidig som den sikrer våre kunder viktig valgfrihet, sier leder Pål Kaalen for privatmarkedet i Telia Norge.

Widerøe-sjef Tore Jenssen varsler betydelig innsparing for å finansiere en oppgradering av flyflåten.

Jenssen tror det vil være mulig å finne 400–500 millioner kroner i årlige innsparinger.

Det er ikke planlagt noen store nedbemanninger, skriver Dagens Næringsliv. Innsparingen ligger heller i å samkjøre administrative oppgaver med morselskapet Norwegian, samt at noen ansatte vil få nye oppgaver.

Jenssen sier det er svært viktig at Widerøe er selvfinansiert.

– Det er et absolutt krav at Widerøe skal drives selvstendig som i dag, og det betyr at vi må tjene penger og finansiere driften selv. Vi skal gjøre vanvittig store investeringer i flåten de neste tre-fire årene, i størrelsesorden 1,5 milliarder kroner, sier han til avisen.

Noen av de mindre propellflyene har vært i tjeneste i 30 år langs kortbanenettet. Jenssen sier det kan bli aktuelt å bestille nye Dash 8-fly, dersom flyprodusenten De Havilland i Canada gjenopptar produksjonen.

Han mener også at Widerøe kan vokse som selskap og etter hvert se på nye ruter til utlandet eller muligens se på egne baser med mannskap og fly i utlandet.

En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at lavt jodinntak under svangerskapet kan øke risikoen for høyt blodtrykk ti år etter fødsel med 30 prosent.

Gravide kvinner som får i seg mindre enn 100 mikrogram jod daglig, har økt risiko for høyt blodtrykk senere i livet, ifølge en fersk studie fra UiB, melder Bergens Tidende.

Forskerne har analysert data fra over 58.000 kvinner i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og koblet jodstatus i svangerskapet til bruk av blodtrykksmedisin ti år senere.

– Vi har sett i andre studier at jod kan påvirke flere ting, men vi ble likevel litt overrasket over resultatene, sier førsteamanuensis Hanne Rosendahl-Riise ved seksjon for ernæring på UiB.

Studien er den første i sitt slag i Norge og bygger på koblinger mellom MoBa, Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret. Den viser at 2,4 prosent av kvinnene utviklet høyt blodtrykk innen ti år etter fødsel.

Jordmor Kjersti Irgens minner om at jod er viktig både før, under og etter graviditeten. I Norge er det få kilder til jod, men melkeprodukter og hvit fisk er de viktigste kildene. Kostholdsendringer har ført til at mange får i seg for lite.

– Jod er også viktig for stoffskiftet og for utviklingen av fosterets hjerne og nervesystem, sier Rosendahl-Riise.