Arne Johansen, ny klinikksjef Prehospital klinikk fra 1. februar 2026.

Meninger: 

- Vi skal ha en desentralisert ambulansetjeneste – også i framtiden

Klinikksjef Arne Johansen svarer på kritikken om kutt i ambulansetjenesten i Salten. 

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Ambulansetjenesten skal gi trygghet, uansett hvor du bor. Det er et mål vi deler med ansatte, innbyggere og politikere. Men skal vi sikre gode ambulansetjenester også i framtiden, må vi kunne diskutere hvordan de er organisert.

Det har vært stort engasjement rundt mulige endringer i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. Det forstår jeg godt. Ambulansen er en viktig del av tryggheten i lokalsamfunnene våre, særlig der det er langt til sykehus.

Når jeg lytter til ansatte, innbyggere og folkevalgte, opplever jeg at vi i stor grad ønsker det samme: gode og tilgjengelige ambulansetjenester, så nært der folk bor som mulig.

Samtidig har vi som ledelse ansvar for å se hele bildet. Vi må vurdere både risikoen ved å gjøre endringer og risikoen ved å fortsette som i dag.

Siden 2019 har ambulansetjenesten økt med over 80 flere årsverk. Dette er ikke ubetydelig. Mye av økningen skyldes overgangen fra hjemmevakt til bemannede ambulansestasjoner. Det har styrket beredskapen, men også gjort tjenesten mer krevende å bemanne.

Til tross for vekst i antall ansatte er vi fortsatt avhengige av omfattende bruk av overtid og vikarer for å bemanne dagens ambulansetjeneste. Flere ansatte har arbeidet mer overtid enn lovens grenser tillater, og ambulanser må tidvis tas ut av beredskap fordi vi mangler personell. Slik kan vi ikke fortsette.

Dette er en risiko som ikke alltid er synlig for innbyggerne. En ambulansetjeneste kan ikke være avhengig av at ansatte år etter år skal arbeide så mye overtid som vi ser i dag.

Samtidig øker antallet eldre, mens tilgangen på helsepersonell blir mer krevende. Vi må organisere tjenesten slik at vi faktisk har folk til å bemanne den, også i framtiden.

Hvor ambulansene er plassert, har stor betydning. Når minuttene teller, kan avstanden til nærmeste ambulanse være avgjørende.

Men trygghet handler også om at ambulansen faktisk er tilgjengelig, ikke allerede opptatt med et annet oppdrag eller ute av drift på grunn av manglende bemanning. Like viktig er at personellet som kommer, er uthvilt og har nødvendig kompetanse.

Her spiller AMK-sentralen en avgjørende rolle. AMK har oversikt over ambulansene og kan disponere ressursene på tvers av stasjoner og kommunegrenser. En ambulanse er ikke forbeholdt innbyggerne i kommunen der den er stasjonert. Den inngår i en samlet beredskap, der ressursene styres dit behovet er størst.

Noen steder har vi få akutte oppdrag, mens belastningen andre steder er stor. Derfor må vi se plasseringen av ambulansene og AMKs mulighet til å styre ressursene i sammenheng. Målet er best mulig beredskap for befolkningen samlet, samtidig som vi ivaretar responstid og trygghet lokalt.

Nordlandssykehuset står i en krevende økonomisk situasjon, og Prehospital klinikk må bidra til å få budsjettet i balanse. Ambulansetjenesten brukte i 2025 om lag 55 millioner kroner mer enn budsjettert. Det kan vi ikke fortsette med over tid.

Men behovet for endringer handler om mer enn økonomi. Vi må også sikre nok kvalifiserte medarbeidere, forsvarlige arbeidsforhold og en beredskap som fungerer.

Faglig forsvarlighet, økonomi og bærekraft må vurderes samlet. Vi kan verken se bort fra de faglige kravene når vi vurderer økonomien, eller se bort fra økonomi og tilgang på personell når vi vurderer hva som er faglig forsvarlig.

Ambulansetjenesten gjør i dag langt mer enn å transportere pasienter. Ambulansepersonell undersøker, vurderer og starter behandling, ofte i samarbeid med leger.

Ny teknologi og tettere samarbeid med legevakter og sykehus gir muligheter for at flere kan få riktig hjelp der de er, uten unødvendige transporter til sykehus.

I Nordland, med våre store avstander, må vi derfor ikke bare diskutere hvor ambulansene skal stå, men også hvordan vi kan gi innbyggerne best mulig helsehjelp.

Jeg vet at enkelte kommuner er bekymret for at endringer skal føre til flere oppgaver og større kostnader. Den bekymringen tar vi på alvor. Vårt mål er ikke å flytte oppgaver eller kostnader fra sykehuset til kommunene.

Både kommunene og sykehuset har gjennom årene måttet endre organiseringen av helsetjenestene. Når legevakter samles i større enheter, kan det for eksempel føre til lengre ambulansetransporter. På samme måte kan endringer i ambulansetjenesten påvirke kommunene.

Derfor må vi se den samlede beredskapen i sammenheng og utvikle løsningene sammen, med respekt for hverandres ansvar.

De mulige endringene som nå diskuteres, er ikke besluttet.

Før vi tar stilling til dem, skal vi gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser sammen med berørte kommuner, fagpersoner, tillitsvalgte og vernetjenesten.

Vi skal vurdere konsekvensene for responstid, tilgjengelighet og pasientsikkerhet, også når flere trenger ambulanse samtidig. Vi skal undersøke mulige risikoreduserende tiltak og sammenligne med risikoen ved å videreføre dagens organisering.

Analysene skal danne grunnlaget for beslutningene. Konklusjonene er ikke trukket på forhånd.

Parallelt arbeider vi med en langsiktig plan for de prehospitale tjenestene fram mot 2040, i samarbeid med kommunene, ansatte, brukere og andre samarbeidspartnere.

Vi skal fortsatt ha en desentralisert ambulansetjeneste i Salten, Lofoten og Vesterålen. Det ligger fast. Men det betyr ikke at alt nødvendigvis skal organiseres akkurat som i dag.

Jeg forstår at mulige endringer skaper uro. Den skal vi lytte til og ta på alvor. Vi kommer ikke nødvendigvis til å være enige om alle løsninger, men vi deler målet om en trygg og tilgjengelig ambulansetjeneste.

Vår oppgave er å sørge for at innbyggerne også i framtiden får god helsehjelp når de trenger den, så nært der de bor som mulig.

 

Powered by Labrador CMS