Tusen takk for tilliten

Tidligere lensmann i Saltdal, Jim Bjørnstrøm, var veldig viktig for meg på den måten at vi fant en tone, en trygghet og en gjensidig tillit som var felles - og som fortsatt er der.

Det samme gjelder i høyeste grad for politistasjonssjef Ronny Borge, som jeg også har hatt stor nytte av og lært mye av, enten han har vært politi, leder i Fauske/Sprint, Høyre-politiker eller leder i Sulitjelma musikkorps. 

I Sprint må også daglig leder og tidligere trener Tom Erik Lund nevnes, og tidligere leder Ove Sørdahl.

Av ordførere er det nok Marlen Rendall Berg i Fauske jeg har skrevet mest om og hatt mest med å gjøre, og også her er det bare gode erfaringer. 

Vi har (synes jeg) kommunisert godt, og jeg har aldri følt meg til bry - selv om spørsmålene som måtte stilles kanskje var ubehagelige. 

For meg har du vært helt strålende, og ikke bare når kommunen skal ha drahjelp til å promotere gladsaker.

Dette er travle folk, men tid til meg har de som oftest alltid funnet eller tatt seg. Jeg tar det som et tegn på at jeg har gjort noe riktig. Tusen takk for det dere har gitt meg, både på jobb og gjennom å være de dere er.

Det har vært gøy å være tett(est) på Alt for Rognan som ble et fenomen hele landet snakket om, gøy å følge Alexander Os på verdenscup i Holmenkollen, gøy med Arctic Race i Indre Salten og all den lokale sporten og kulturen jeg har fått med meg.

Det har vært verdt alle timene på en iskald bane på Lakselva før Sprint bygde SKS Arena, alle timene i start- og målområdet på skistadioner i området.

Idretten i Indre Salten får en stor takk for hvordan jeg har blitt tatt imot når jeg har prøvd å formidle hvor fantastisk den er. 

Ildsjelene som står bak den skal ha en like stor takk, enten det er i Rognan IL håndball, Fauske atletklubb, Dans Fauske eller Fauske svømmeklubb. 

Dere er noe av det fineste og viktigste vi har.

Mest takknemlig av alt er jeg nok likevel for de som har gitt meg den enorme tilliten det er å fortelle deres historier, de som ofte setter store spor i livet.

At noen der ute tenkte "dette kan jeg fortelle om, men bare hvis du skriver saken", er et så stort kompliment at det knapt er til å fatte. 

Daniel Jensen Normann og Trond Karlsen delte åpenhjertig om sine alvorlige sykdommer, Arne Richard Kristiansen om ulykken som gjorde han lam. 

Ingen av de tre er blant oss lenger, men jeg glemmer dere aldri.

Heldigvis er jeg ikke alene om å oppleve slik tillit. I Saltenposten har vi nemlig flere journalister som opplever det samme - å bli vist den største tillit vi i denne bransjen kan, å få dele sterke historier om ekte mennesker. 

Noen ganger glede, noen ganger sorg - men alltid nært, varmt og skikkelig.

Det er jeg sikker på at de kommer til å fortsette med, og jeg snakker helt sikkert på vegne av dem når jeg sier at den type tillit skal Saltenposten aldri skusle bort, aldri ta lett på - aldri glemme å sette pris på.

Med Helge, Lise, Eva, Erica og det nyeste tilskuddet Andreas er jeg sikker på at dere, unnskyld - vi blir det vel, lesere skal få mye å glede oss over framover.

Jeg liker å tenke at jeg samler på gode folk, og jeg kunne nevnt veldig, veldig mange som har vært og er viktige for meg i jobben og også utenfor.

Dere får ikke plass på disse linjene, men er lagret i hjertet.

Tusen, tusen takk!