Storebror Bodø?

Bodø kommune er lokomotivet i vår region. Ikke bare er de størst i folketall, men de har også stor politisk innflytelse og makt overfor nasjonale myndigheter og mot resten av Nordland og Nord-Norge.

Siden resten av Salten er nærmeste naboer, er samarbeidet mellom Bodø og nabokommunene essensielt. Her kan man trekke frem Salten som bo- og arbeidsregion, de interkommunale selskapene, og viktigheten av en felles stemme som taler regionens interesser i møte med omverdenen.

Bodø er en naturlig storebror, og har historisk sett tatt et overordnet ansvar for å finne løsninger og kompromisser som ikke alltid gagner dem selv fullt ut. Men nå har det kommet flere signaler om at Bodø ikke lenger legger seg på samme linje.

En «Bodø first»-holdning virker å være den nye sjargongen, der resten av kommunene i området må tilpasse seg det som bestemmes i Bodø bystyre.

Den første virkelige indikasjonen på at situasjonen har endret seg, var da den nye posisjonen i Bodø vedtok en ordning der studenter som meldte flytting til kommunen, fikk en pengegave på 6 000 kroner.

En slik engangsoverføring er sårt tiltrengte penger for en student, noe som er forståelig. For Bodø kommune betydde de tolv tilflytterne i 2025 en økt overføring på 330 000 kroner fra staten. I år var det fjorten som var innenfor kravene.

Dette betyr at Bodø har tjent oppunder 600 000 kroner ekstra til sine kommunebudsjetter. Samtidig betyr det at kommunene som studentene flytter fra, taper titusener i overføringer. Mange av disse studentene kommer fra nabokommunene i Salten.

Dette skjer til tross for at flere nabokommuner ropte varsko. Flertallet i Bodø lyttet ikke, og var kanskje til og med skuffet over at målet på 500 tilflyttere ikke ble nådd.

Tidligere i år smalt det igjen fra Bodø. Denne gangen var det ønsket om en stor-saltenkommune. – De små kommunene klarer ikke å ivareta alle tjenestene som de er pålagt av staten; det er en illusjon at alle kommuner har den samme tjenestestandarden, sa ordfører Odd Emil Ingebrigtsen til NRK Nordland i januar.

De som husker prosessen rundt Skjerstads innlemmelse i Bodø, vil huske hvordan de flotte ordene som ble sagt den gang, fort endret karakter i det øyeblikket blekket på kontrakten var tørt.

Faren for nedleggelse henger nå som en tykk skodde over den tidligere kommunen som ble lovet «gull og grønne skoger».

Jeg var for en sammenslåing mellom Fauske og Bodø under debatten og den påfølgende folkeavstemningen i 2016. Nå er jeg ikke like sikker lenger.

Det hviler et stort ansvar på Bodø. Som den sterke part kan man ikke alltid dure på i navlebeskuelsens navn. Så lenge Bodø kommune ikke er dette ansvaret bevisst, forblir drømmen om «stor-Bodø» nettopp det – en drøm.