- Sol, vind og vann er gratis

FNs klimapanel har i flere rapporter dokumentert at verden er inne i en klimakrise.

Mange av oss har håpet på at utslippene (CO2) ville gå ned i takt med økende kunnskap, klimadiplomati og samarbeid.

Men nei.

De globale CO₂ utslippene er nå 50% høyere enn de var i 1990!

Energisektoren står for omtrent 80 % av de globale CO₂ utslippene.

Mye tyder på at det nå (kan) utvikles en ny energipolitikk der hensynet til klima ivaretas bedre. Det handler om å skape bred enighet om utfordringene og samkjøre arbeidet for å utvikle nye virkemidlene i klimaarbeidet og omstillinger i produksjonen.

Kan hende er vi i startfasen av et tydelig og virksomt skifte der fossilfri energi vil ta over og fossil energi fases ut ?

Energiomstilling ser for tiden ut til å være et nøkkelord i arbeidet for å redusere utslippene.

Det betyr at energien skal komme fra fossilfrie kilder.

Solkraft har blitt billigere å bygge ut og drifte enn alle andre energikilder.

I stigende prisrekke følge kommer vindkraft på land, hav-vind, gass, olje og kjernekraft.

Ser en stort og særskilt forbruksfordelene vil føre til mye billigere kraft enn nå.

Sol, vind og vann er gratis.

Når billigere og bedre nye blir nøkkelord i energiomstillingen er det vel trolig at det stemmer og lar seg gjøre. Kanskje til det og med kan skje ganske fort?

For billigere, bedre og tryggere må vel virke forlokkende overalt?

Det skjer en del.

Produksjonen av fornybar energi fra sol og vind har globalt vokst nærmest eksplosivt og utgjør sammen med vannkraft vel ti prosent av den globale energimiksen.

Viktige samfunnsområder som transport, industri og bygg elektrifiseres i økende grad.

Det gjør at det nå er en reell konkurranse mellom elektrisitet og fossil energi.

Globalt er den årlige tilvekst av solkraft 20–25 %.

Kjøp av olje, gass og kull utgjør på 3–4 % av globalt brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det ser altså ut til at det er stor enighet om at fossil energistoff er blitt ineffektivt og dyrt.

Om lag en tredel blir til nyttbar energi som f.eks. kan bevege en bil eller en turbin rundt.

Resten av råstoffet går til spille som varme.

Til sammenligning har fornybar energi svært små tap underveis i produksjonen.

Om omstillingen til bruk av fornybar energi lykkes, ser en altså for seg at vi kan vente en kraftig reduksjon i det europeiske bidraget til klimakrisen.

Jeg leser om mulighetene og tenker at dette burde vel slå an i både politikken, næringslivet og hos folk flest.

Det dukker straks opp et stort MEN.

Det er mange ting å lure på:

Blir det ikke for dyrt?

Er det sikkert at det hjelper?

Hva annet er mulig?

Vil folk støtte pengebruken?

Et motspørsmål kan være:

Har vi noe valg?

Dag O Hessen skrev i 2020 boka Verden på vippepunktet.

I forordet skriver han:

«Vi står overfor to hovedutfordringer:

Det blir stadig mindre natur og stadig mer klimagasser.

Begge disse tendensene henger sammen med en økende befolkning som både individuelt og totalt forbruker stadig mer».

Men han sier tydelig: «løpet er ikke kjørt».

Så, hva skal vi gjøre?

Hessen svarer:

Hele poenget mitt er «å unngå at det går fra vondt til verre».

Det er kanskje en god måte å oppsummere situasjonen på, og en enkel huskeregel i det daglige.

Litt er veldig mye bedre enn ingenting.

Olav Eldøen er født i Oslo i 1948 og flyttet til Rognan i 1975. Han er gift, har tre døtre og fire barnebarn. Han har sluttet som barnepsykiater ved Bup Indre Salten, og er nå pensjonist og student.