- Så hva er du stolt av, med deg selv altså?

Selv om jeg i årevis har praktisert å si i fra når det er handlinger og egenskaper jeg liker hos andre, så ønsker jeg nå å ta denne verdien et hakk videre. 

Jeg tenker dette er en fin måte å se mennesker på, bidra til bevisstgjøring på ting som er verdt å fremheve og kartlegge potensielle uutnytta ressurser i lokalmiljøet som bare venter på å få komme til nytte og glede. 

Samtidig, jeg har selv vært alvorlig kronisk syk hele mitt voksne liv. I lange perioder har jeg vært sengeliggende, og jeg har vært nødt til å være min egen heiagjeng. 

Det er tøff, men nyttig lærdom å validere og heie på seg selv, spesielt når den eksterne heiagjengen ikke er tilgjengelig. 

Dette er virkelig er et verktøy jeg ønsker å inspirere andre til å bruke! 

Det første målet jeg satte meg etter en spesielt tøff periode, var noe så bittelite som å bruke tanntråd hver lørdag. Kanskje så lite at mange vil si at det ikke er vits? 

Samtidig opplevde jeg det som et nokså hårete mål i og med at jeg måtte konsentrere meg intenst for å klare å sitte oppreist. 

Senere avanserte jeg med å begynne å flette håret, for å kamuflere at jeg ikke hadde klart å dra til frisøren på flere år. 

Nå bruker jeg både tanntråd og fletter håret daglig, uten å tenke meg særlig om. Og helsa er i bedring. Så begynn smått. 

Let aktivt etter mestring og mening i en størrelsesorden du har forutsetning for å klare. Dette er en "muskel" som kan trenes opp. 

Vær raus med deg sjøl når du ikke klarer å nå målet, for det vil skje, prøv da på nytt igjen en annen dag. 

Små verktøy, er fortsatt verktøy. Og verktøy er hjelpemidler mot et bedre liv.

Så hva er jeg stolt av? At jeg har lært meg å lytte til kroppen, samtidig som jeg flørter med mulighetsrommet så snart det er overskudd.