Victoria E. Andal.

Meninger: 

- Refleks kan være forskjellen på liv og død, hvorfor gambler du med livet ditt?

Jeg skriver dette med hjertet i halsen, fordi jeg altfor ofte opplever situasjoner som nesten ender i tragedie.

Publisert

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Jeg skriver dette med hjertet i halsen, fordi jeg altfor ofte opplever situasjoner som nesten ender i tragedie. Jeg jobber som vekter og kjører mye på natta – langs mørke landeveier, i boligfelt, på vei hjem fra festivalområder og gjennom sentrum når folk er på vei hjem fra fest. Og jeg kan love dere: det er skremmende hvor mange som beveger seg ute i mørket helt uten refleks. De dukker plutselig opp, som skygger i veibanen. Først når jeg nesten er helt inntil dem, klarer jeg å se konturene av et menneske. Det er sekunder som skiller mellom et lettelsens sukk og en katastrofe.

Hver gang tenker jeg det samme: Jeg vil ikke bli en drapsmann – verken på jobb eller fritid. Men sannheten er at uten refleks gjør folk seg selv nesten usynlige. Da hjelper det lite hvor oppmerksom eller forsiktig jeg er bak rattet.

Jeg har møtt noen av disse personene i ettertid. Jeg har sagt det rett ut: "Du må bruke refleks. Jeg så deg nesten ikke." Mange ler det bort, trekker på skuldrene eller sier "ja, jeg vet jeg burde." Men tenk om det var den siste kvelden deres? Tenk om neste gang jeg ikke rekker å bremse? Ville du virkelig risikere livet ditt for å slippe å feste på deg en liten brikke?

Det som provoserer meg mest er at vi voksne er raske til å si til barna våre at refleks er viktig. Vi maser på dem når de skal til skolen, og vi skryter av dem når de husker det selv. Men hva slags eksempel setter vi når vi går ut i mørket uten selv? Barn gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør. Når vi dropper refleksen, viser vi at vi ikke tar vårt eget råd på alvor.

Til dere som allerede bruker refleks: Takk! Dere gjør hverdagen tryggere for dere selv og for oss som ferdes på veiene. Dere gir oss en sjanse til å reagere i tide, og det kan bety forskjellen på liv og død. Men til dere som lar være, enten fordi dere synes det er "kleint", "stygt" eller fordi dere tenker at "det skjer ikke meg" – dere tar feil. Alle som har opplevd en ulykke tenkte det samme før det smalt. Ingen av dem trodde at de skulle bli den det gikk ut over.

Refleks er ikke barnslig. Refleks er ikke "ukult". Refleks er livsforsikring. Den koster nesten ingenting, veier ingenting og tar deg tre sekunder å feste på jakka eller veska. Likevel kan den redde hele livet ditt – og spare en bilfører for marerittet å leve med at de kjørte på et menneske de aldri fikk øye på i tide.

Det er på tide å snu holdningene våre. Det burde være like naturlig å ta på seg refleksen som å ta på seg bilbeltet. Du ville aldri latt være å feste beltet og tenkt "det skjer ikke meg". Så hvorfor gamble med livet ditt når du går langs veien i mørket?

Jeg har sett døden på nært hold. Jeg har kjent den iskaldt suse forbi når bremsene skriker og bilen stanser i siste sekund. Jeg vil aldri oppleve at jeg ikke rekker å stoppe. Og du vil aldri oppleve å være den som ikke ble sett.

Så vær så snill: ta på deg refleksen – om det er morgen, kveld, natt eller etter en festival. For i mørket er du usynlig uten den. Og det er langt kulere å glinse i natta – enn å bli et mørkt minne.

Powered by Labrador CMS