Nedbygging av Vensmoen, eller oppbygging av Saltdal?

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til e-post redaksjonen@saltenposten.no 

En sak har minst to sider. Vi har alle fått med oss mye fra den ene siden. Sannheten er nemlig at omsorgsboligen på Vensmoen skulle vært ferdig nå.

Innsigelser fra verger, foreldre og flere gjorde at det ble stopp i prosessene. Innsigelsene gikk på utfordringer for beboerne ved midlertidig flytting under byggeperiode, plassering av omsorgsboligen og et ønske om å ikke bygge en institusjon som beboerne ikke ønsket. Ny utredning om plassering ble gjort og alt var klart helt til Statsforvalteren nektet å bygge litt inn i en «Engelsk Park» som er på Vensmoen.

Siste forslag var å bygge en litt mindre omsorgsbolig som skulle romme 24 leiligheter. Det er rundt 30 beboere fordelt på 8 paviljonger i Fløyvegen i dag. Planen ved bygging var å avhende disse paviljongene noe som ville gitt færre omsorgsplasser enn der er i dag.

Opprinnelig var kostnaden for bygging 150 millioner, som alle vet er alt blitt dyrere de siste årene. Det vil med stor sannsynlighet si at kostnaden for bygging er høyere nå enn tidligere estimert. Når vi i tillegg får færre omsorgsplasser enn hva vi allerede har, da lurer jeg på hva som er fornuftig?

Det er ikke bestemt at det skal bygges omsorgsboliger i Saltdal. Det som derimot er bestemt at det skal utredes om muligheten for å bygge på tomt i akutt nærhet av sykehjemmet. Dette vil føre til at vi får flere omsorgsplasser enn hva vi har i dag, ikke færre.

Vensmoen har absolutt en fremtid. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Istedenfor kun å fokusere på det som ikke kommer. Vi må tenke nytt, kreativt og fornuftig. Kanskje er det mulighet å bygge sammen flere av paviljongene slik at to paviljonger blir til en og driften kan effektiviseres. Dette vil ikke berøre beboerne på samme måte som midlertidig flytting. Det vil også føre til at man kan dekke større områder med mindre menneskelige ressurser. Dette kan også øke antall omsorgsplasser istedenfor å bygge ned.

Fremtidens utfordringer gjelder ikke bare for øverbygda, men for hele bygda. Vi MÅ jobbe sammen med, og ikke imot hverandre. Alle skjønner at det er store følelser i spill. Så store at flere ikke ser alternativer og muligheter.

– Liten handlingsfrihet i årene framover