- Kunsten å bygge ned en kommune

 Et vedtak som føltes som et kupp, da det i et tidligere kommunestyremøte hadde blitt vedtatt å bruke dette året, 2025, på å utrede videre skolestruktur, etter at tidligere vedtak om å bygge ny skole og hall på Storjord ble avsluttet. 

Demokratiets svøpe viste seg i fullt monn etter at 8 personer mot 7 vedtok kommunens viktigste utviklingsprosjekt i uoverskuelig framtid. Det ble gjort et grundig forarbeid da vedtaket om ny skole hall skulle gjøres, som førte til et kompromissbasert vedtak om å bygge nytt i Storjordområdet. Dette grunnlaget ble i siste vedtak kastet under bussen.

Beiarn kommunes politikere fremstår som lite nytenkende.

Det virker som geografisk sted er viktigere enn innhold og utvikling.

Demografi

Hvordan kan vi få til en god utvikling for vår langstrakte og spredt befolkede kommune? Gjennom å fokusere på demografi?

Gjennom å bygge et sterkt sentrum og spille på lag med eksisterende infrastruktur.

Beiarn har/hadde et kommunesenter som hadde `alt`. 

Kommunehus, kirke, bibliotek, skole, samfunnssal, basseng, butikk, barnehage, legekontor, helsesykepleier, sykehjem og kafé. 

Hit kom de fleste for å få gjort det de skulle i offentlig sammenheng, samtidig som de møtte kjentfolk og kanskje nye bekjente. Det var et levende sentrum.

Nå er Beiarns kommunesenter et stille sted. Først ble skolen flyttet, så ble butikken lagt ned. 

Det merkes. 

Det som skulle være knutepunktet i kommunen er løst opp i flere små knuter, noe som gjør at kommunen fremstår som fragmentert og uoversiktlig, spesielt for de som skal flytte hit. De trenger vi. 

Nye hender innen alle avdelingene i offentlig sektor. De er vanskelige å fange, mange garn er satt i alle kommunene i fylket, for å fange de beste. Man kan stille seg spørsmålet om hvordan lille oss kan gjøre oss attraktive på dette markedet? 

Det er prøvd mange gode og mindre gode ideer for å øke bolyst og tilflytting, oftest uten hell. Vi har pr nå mange flyktninger som holder folketallet oppe i kommunen, men det er kun kortsiktig bosetting. 

Sentralisering

Et tabubelagt begrep i kommune-Norge, spesielt i små kommuner, som Beiarn. Sentralisering medfører endret bevegelsesmønster og endret tenkesett, og lager kanskje hindringer for hvordan folk vil bo og leve.

Indre sentralisering på lokalt nivå i en kommune kan være med på å begrense den ytre sentraliseringen, hindre at folk flytter ut av en kommune og legger til rette for at nye kommer inn.

Flere prosjekter viser at indre sentralisering i små kommuner ofte medfører økt bolyst og større sosial tilhørighet. Folk får et felles sentrum å forholde seg til, hvor de kan møte andre på offisielle arenaer. 

Indre sentralisering kan medføre større sjanse for å få tilflyttere til en kommune, skape bedre oversikt over offentlige tilbud, gjøre det enklere å få gjort `alt` på et sted, både voksne og barn.

Man gir en kommune en identitetsmarkør gjennom å bygge et sterkt sentrum. Sentrumsbygging er ofte miljøvennlig gjennom mindre behov for transport, fortetting av bygningsmasser og bedre samhandling mellom de ulike aktørene på stedet.

Et eksempel på vellykket sentralisering er Ulstein kommune. 

«-Dens «300-metersby» i Ulsteinvik har bidratt til å skape et levende bysentrum og har opplevd stor tilflytting fra de ikke-sentrale strøkene i kommunen. Strategien med å samle boliger, arbeidsplasser og andre viktige møteplasser innen fem minutters gange har gitt kommunen en sterk befolkningsvekst. Samlokalisering er et sterkt virkemiddel for kommunene. Sentralisering på lokalt nivå er god distriktspolitikk.»

Fremtidens skole bør ligge i et sentrum

Ved å legge Fremtidens skole til kommunesenteret, vil det å spille på lag med eksisterende aktiviteter i området gi mulighet for utvikling av både skolen som institusjon, bolyst og kulturaktivitet. Det å kunne spille ball med de rundt oss, vil styrke alle.

Vi vil fremstå utenfra som en kommune som har tatt grep og tenkt helhetlig og fremtidsrettet. Demografi bør ligge til grunn for vedtak som endrer en kommune i så stor grad som dette prosjektet vil gjøre.

Eksisterende Moldjord skole er i god forfatning til å være 60 år i år. Den er ikke moderne men har forholdsvis store, luftige klasserom, som med enkle grep kan bli oppdatert, sløydsal, en fin samfunnssal/gymsal med fullt utstyrt scene, et lite opplæringsbasseng for 1-4. trinn i kjelleren, og flotte uteområder med gode og varierte turmuligheter. 

Skolen kan oppgraderes til Fremtidens skole gjennom å tenke oppvekstsenter med ny barnehage i en ende og ungdomsskoleavdeling i andre enden. Det er trygg grunn å bygge på, ingen kvikkleireforekomster eller radongasslommer.

Å spille hverandre gode

• Gjennom fortetning trekker man veksler på de rundt en. Dette skaper gode synergier og lager ekstra læringsarenaer/rom for både elever og lærere:
• Elevene får tilgang til det nyoppussede biblioteket som ligger vegg i vegg, med personell som kan veilede og være med på å øke både leselyst og lesenivå.
• Helsesøsters kontor ligger vegg i vegg med skolebygget
• De kan få tilgang til kirken som ligger et steinkast unna, både som øvingsarena for skolekor og konsertarena samt fellessamlinger til jul.
• Innerjorda fotballbane ligger et steinkast i motsatt retning. Her er det en god utendørsbane og et klubbhus som brukes av NBI-Nedre Beiarn idrettslag. Deres planer/ønsker om å bygge en fotballhall burde absolutt vært med i vurdering av skoleplassering i kommunen!
• Den gamle nedlagte coopen kan brukes til kulturskoleundervisning, ungdomsklubblokale og treningsrom.
• Sykehjemmet kan få hyppigere besøk av elever, det kan legges opp til større samarbeid skole-sykehjem gjennom Den kulturelle skolesekken, eller bare å være en besøksvenn ung-gammel/kulturoverføring.
• Nordlandsmuseet ligger også i umiddelbar nærhet for samarbeid og besøk av skoleelever/også kulturoverføring.
• Klokkargården med dens historie om den kjente komponisten Fridthjov Anderssen ligger også i umiddelbar nærhet og kan gå inn i et samarbeid med skolen om denne delen av vår lokale kulturhistorie.

Alt dette kan brukes i skoletiden, uten å måtte bruke buss. Slik det er i dag må skolen bruke buss for å kunne benytte seg av disse mulighetene. Da utgjør kostnadene på busstransport Trones-Moldjord 8-10 tusen for én tur. Det sier seg selv at alle disse aktivitetene blir svært lite tilgjengelige.

I dag har skolen i Beiarn svært få samarbeidspartnere å spille ball med i sitt nærområde.

Den eksisterer i et vakuum og det er ingen tjent med.

Vi bør gjøre alt vi kan for å legge til rette for Fremtidens skole, og alt som kan styrke lokal tilhørighet og vår lokale kulturarv. Bare ved å gå noen skritt i alle retninger med sentrumsskolen som nav, kan mye av dette oppnås.

At politikere kan gjøre et slikt viktig vedtak, uten å ta hensyn til dette, er for meg uforståelig og ganske nedslående, med tanke på at dette er den viktigste kommunale saken i denne mannsalderen, som i stor grad er med på å prege vår felles fremtid.