Kongelige skandaler

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til e-post redaksjonen@saltenposten.no

Under denne headingen la journalisten Erica Restoften fram sine synspunkter på kongehuset og kongefamilien i Saltenposten fredag 12. juni.

I synspunktene blander hun dagens situasjon i det norske kongehuset inn i en slags merkelig saus av historiske skandalegulp. Når også to så vidt forskjellige begreper som kongehuset og kongefamilien omtales som om de var ett og det samme, blir det hele temmelig uryddig.

Kongehuset er begrepet som omfatter den offentlige og formelle tjenesten som utføres i samarbeid med Storting og Regjering. Noen er konstitusjonelle oppgaver som det å delta i statsråd eller åpning av nytt Storting. Andre er seremonielle, som for eksempel å ta imot utenlandske diplomater eller det å besøke kommuner, slik kongeparet nettopp gjorde i Beiarn.

Kongefamilien derimot, er ingen institusjon, men i likhet med andre familier en grunnleggende sosial enhet som tradisjonelt består av foreldre og barn, men i dag har fått et utvidet begrepsinnhold. Uansett er det et betydningsfullt skille mellom den sosiale enheten «kongefamilien» og institusjonen «kongehuset»

Når Restoften synes det er mye styr med kongehuset for tiden, så er det kanskje på tide å stoppe opp og spørre hva som skaper denne styren. I synspunktene til Restoften ramser hun opp som dagens uro i kongehuset: Epstein-saken (som ikke er sladder, føyer hun for sikkerhet skyld til), straffesaken mot Marius Borg Høiby, Märta Louise og Durek-debatten. Litt nøkternt vurdert, er den største, og desidert mest langvarige uroen koblet til dette, skapt og vedlikeholdt i et halvår av journalister, - ja, og så nestleder i bevegelsen Norge som republikk, som høytidelig erklærte tidligere i år at «vi vil ikke tilgi Mette Marit». Hvem «vi» er, er noe uklart, derimot er det en vanlig erfaring at den som mangler evnen til å tilgi, ofte ender opp som hevngjerrig.

Tilbake til Restoftens uro og skandaler i det norske kongehuset.

Mette Marits kontakt med Epstein har hun selv omtalt som en feilvurdering og beklaget, og som kong Harald så helt riktig kommenterte for kort tid siden: hun har ikke gjort galt, og hun brøt forbindelsen med Epstein før flere norske politikere. Likevel er det den alvorlig syke kronprinsessen journalistene har valgt ut som syndebukk, kanskje i vissheten om at kongehuset ikke får ytre seg fritt, ustraffet av media. Vi fikk en påminnelse om det da det verste trykket sto på, og prinsesse Ingrid Aleksandra lot slippe ut et fortvilet «nok nå».

Når det gjelder Marius Borg Høiby så har han aldri hatt noen som helst representasjonsoppgaver for kongehuset. Han er et medlem av kongefamilien, men altså ikke en del av kongehuset. Hans triste situasjon kan altså ikke omtales som verken uro eller skandale innen kongehuset.

Märta Louise ga avkall på tiltaleformen «Hennes Kongelige Høyhet» i 2002 for å begynne som selvstendig næringsdrivende. Fra 2005 er hennes fødselsdag ikke offisiell flaggdag, og i 2022 sa hun fra seg alle offisielle oppdrag og beskytterskap knyttet til kongehuset.

Hennes samliv med sjaman Durek er altså heller ikke en del av kongehuset, selv om hun som datter av kongen og dronningen selvfølgelig er en del av kongefamilien.

En annen sak er at det for meg, og kanskje mange andre, er en gåte hva det skulle angå journalister eller befolkningen ellers at hun og mannen har valgt noen livsverdier som stikker seg ut fra «normalen».

Når Restoften benytter de tre eksemplene ovenfor som begrunnelse for å omtale kongehuset som urolig eller ustabilt, så er det altså direkte feil. Og nettopp spekulasjonene, gjetningene og hypotesene – de er ikke noe annet enn det Restoften ikke vil vedkjenne seg, - sladder.

Når hun i fortsettelsen drar i tvil stabiliteten i kongehuset for fremtiden, er det bare en sak som gir logisk begrunnelse for det: kronprinsessens alvorlige helsetilstand. Når den har fått en rask forverring i løpet av vårhalvåret er det naturlig å spørre i hvor stor grad journalistiske spekulasjoner og pågåenhet har innvirket på det, både ved Epstein-saken og ved rettssaken mot sønnen.

Det er velkjent at følelsesmessige belastninger har negativ innflytelse på somatisk sykdom.

Når det gjelder de øvrige som utgjør kongehuset, kongen, dronningen, kronprinsen og kronprinsparets to felles barn har jeg ikke registrert en eneste ting som skulle tyde på at de svikter sine roller til institusjonen.

Restoften mener at kongehuset skal være noe annet enn oss andre, litt på tvers av det som i alle år har vært brukt som folkets honnør til kongehuset vårt: De er så folkelige.

Vi må bare konstatere at Ivar Aasen har fremdeles rett: «Til lags åt alle kan ingen gjera.»