Enormt engasjement - men får neppe viljen sin

Det er mange ting som kan få et lokalsamfunn til å koke. Lite skaper mer engasjement enn barnehager og skoler. Det vises nå tydeligere enn på lenge.

Da Saltdal kommune la fram utredningen om barnehage- og skolestruktur, strømmet innbyggerne til med innspill. Hele 36 formelle høringsuttalelser kom innen fristen. De kom fra ansatte, foreldre, elever, fagfolk, samiske miljøer og fylkeskommunen. For en kommune på Saltdals størrelse er dette en bemerkelsesverdig mobilisering. Det betyr at folk bryr seg om oppvekstmiljøet sitt. De bryr seg om nærskolen. De bryr seg om hva som skjer med lokalsamfunnene deres.

Det er et sunnhetstegn i lokaldemokratiet når innbyggerne bruker stemmen sin. At kommunen nå tar dette på alvor og bestiller en ny og mer detaljert runde om Røkland innen juni 2026, er et klokt trekk. En så stor endring fortjener både grundighet og involvering. Men det betyr ikke at alle de som engasjerer seg får det som de vil.

For bak engasjementet ligger dessverre en kald realitet som ikke lar seg diskutere bort. I Saltdal som mange andre kommuner, får stadig færre av innbyggerne barn. Det gjør kommunen mindre i stand til å opprettholde den oppvekststrukturen man har i dag. Mange av skolene og barnehagene blir rett og slett for små, både faglig og økonomisk. Det er denne langsomme, men tydelige befolkningsutviklingen som til slutt driver fram endringer, og ikke politiske ønsker alene.

Kan vi ønske oss at alt forblir som før? Selvfølgelig. Men vi kan ikke late som om det er mulig.

Derfor er det også uunngåelig at Saltdal må gjøre strukturelle grep fremover, slik kommunedirektøren legger opp til. Samling av barnehager på Rognan, etablering av oppvekstsenter på Røkland og en mulig samling av ungdomstrinnene er ikke løsninger som kommer fordi noen vil skape uro, men fordi kommunen ikke kan drifte i gamle spor med stadig færre barn og stadig strammere økonomi.

Massivt engasjement i Saltdal - fikk 36 høringsinnspill om skolestruktur