Den har blitt som en ekstra kroppsdel

Jeg går og går, gjennom kveldsmørk skog, mens regnet siler ned. I lyset av hodelykta ser jeg stien foran oss, tidvis mer som en bekk enn en sti.

Mobiltelefonen ligger trygt i lomma. Tror jeg.

Det jeg ikke vet er at regnvannet har trengt gjennom stoffet i klærne og trukket inn i telefonen. Når vi omsider er framme ved bilen og jeg tar den ut av lomma, er skjermen svart med unntak av et blinkende, hvitt eple.

Jaja, tenkte jeg, den tørker når vi får opp varmen i bilen. Kanskje er den bare i ferd med å gå tom for strøm.

Så feil kan man ta. En time senere er den like fjern med sitt pulserende eple.

Det er i og for seg ikke noe problem å være uten telefon, med unntak av at jeg lovet noen hjemme å si fra når jeg var tilbake i bilen og på tur over fjellet. Det fikk jeg ikke gjort.

Klokke har jeg heldigvis, både på håndleddet og i dashbordet. Den viser godt over midnatt, så det er ikke aktuelt å spørre om å låne telefon noe sted. Det får så være, nå er jeg i alle fall på tur hjem, akkompagnert av DAB-radio siden jeg ikke kan koble lydanlegget til mobilen og høre på egenvalgt musikk.

Når jeg nærmer meg hjemme, innser jeg at jeg ikke har vekkerklokke, for den er jo på mobiltelefonen. Neste morgen må jeg opp i tide til en begravelse, og jeg henger derfor opp en lapp i stuedøra om at jeg må vekkes hvis jeg ikke har stått opp innen et visst tidspunkt siden mobilen er død.

Jeg kjenner allerede på en gryende SoMe-abstinens og slår på datamaskinen. Der kan jeg sende melding på messenger til et par stykker som bør vite at jeg ikke er tilgjengelig på telefon.

Det blir en underlig helg, men jeg har innfunnet meg med at jeg ikke har mobilen tilgjengelig med alle sine apper og funksjoner. Egentlig forholder jeg meg ganske rolig, og synes på et vis at det er litt godt å være frakobla.

Det er utrolig hvor avhengig man blir av telefonen, og jeg merker raskt flere eksempler på det.

Jeg drar på butikken for å handle mat, men aner ikke hvor mye penger som er på bankkortet. Ikke kan jeg sjekke det i mobilbanken (finnes det telefonbank lenger, forresten?). Heldigvis finner jeg svaret i en minibank.

I løpet av en dag bruker jeg telefonen til alt fra å være i kontakt med andre gjennom telefon, tekstmelding og sosial medier, til å høre på radio, musikk og lydbok. Jeg leser nettaviser og sjekker værmeldingen, følger med på Politiloggen og veimeldinger, har på vekking og nedtelling, bruker kalkulator og skriver notater. Om jeg lurer på noe eller er usikker på veien fra A til B, så er det så enkelt å bare google.

Mobiltelefonen har blitt som en ekstra kroppsdel. Den er så å si alltid tilgjengelig.

Nå lurer du sikkert på om jeg ikke har tenkt å gjøre noe med problemet. Joda, og jeg var innom et par butikker som har peiling, men uansett hva som ble forsøkt av tvunget oppdatering og gjenoppretting så var mobilen like død.

Det var rett og slett på tide å skaffe en ny. Siste døgnet fikk jeg lånt en telefon, slik at jeg kunne ringe, men det var alt. Og det gikk helt fint.

Hva vil jeg med denne teksten? Minne både meg selv og andre på at det faktisk kan være godt med en pause fra mobilen. Og en "note to myself" at mobilen bør være i en vanntett pose eller liknende når man er på tur i regnvær...