Boksbrus, plankestek og bannskap

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og i den forbindelse strømmer minnene til. I oppveksten var ferien delt mellom hytta på Kistrand og bilferier til Sverige, egentlig en perfekt kombinasjon.

Vi var oftest i Piteå eller Umeå, og gleden var alltid ENORM når vi hadde første stopp i Sverige; brusen på boks, isen og potetgullet med dill-smak – det kunne ikke bli bedre, svenskene hadde skjønt det med smakskomboer. 

Selve kjøreturene var i seg selv ganske kjedelige, foruten et par episoder. 

Mamma hadde et par trykkpunkter, og det verste var kanskje barnefamilier på sykkeltur uten sykkelhjelm, og om de ikke gikk av sykkelen på gangfelt så var vi på maks.

En eller anna plass i nordlige Sverige møtte vi på en slik familie og mamma fortalte med iver hva disse menneskene fortjente med en herlig dose bannskap. 

Det hun ikke hadde fått med seg var at pappa, som på den tiden hadde en forkjærlighet for Petterøs nr. 3 med ekstra papir (ikke Big Ben) hadde lukka opp vinduet for en røyk. 

Vi lo, høyt, eller kanskje ikke mamma da.

En gang vi var i Skellefteå regnet det hver eneste dag, og fadern var bekymra for at arbeidskollegaene skulle harselere med hans bleke hud etter ferien, så han tydde til velværeavdelingen på hotellet. 

To meter snekker la seg i et solarium for å gi inntrykk av godt vær i ferien. Vi er usikre på hva som hadde skjedd, men anna hvert lysstoffrør var sterkere enn det før og fadern endte opp med å se ut som en Zebra. 

Dette ble han smertelig påmint i garderoben på svømmehallen dagen etter, naken og sårbar pekte og lo lokale barn. Vi lo, høyt, eller kanskje ikke pappa da.

Brodern som er seks år eldre enn meg har alltid hatt en forkjærlighet for sivil ulydighet, ikke sånn palestinaskjerf og mursteins-ulydighet, men litt sånn «sønn av en pedagog»-ulydighet. 

Dette førte til at han i ungdomsårene i utebassenget i Piteå la merke til at det stod skilt med mange måter det IKKE var lov å skli ned sklia på. 

Men, han la også merke til at det IKKE stod at det ikke var lov å skli på mage med beina først. En sklie er leddet og skjøtet, og etter det jeg har forstått fikk han i hver skjøt presset malingsflak under stortåneglen. 

Han måtte fjerne neglen, og kunne ikke bade mer den ferien. 

Vi lo, høyt, eller kanskje ikke brodern da.

Jeg er usikker på om siste del her er en eller flere ferier, eller om traumene mine blander seg. 

Brodern hadde flyttet hjemmefra og trekløveret dro alene. En av middagene ble spist på en bar, mamma bestilte plankestek, og ingenting i hele verden har noen gang luktet så godt som servitøren vår. 

Slik tolket jeg i alle fall mamma sin reaksjon de to gangen han kom til bordet. 

Nå ville jeg bli et barn av skilsmisse og måtte dele livet mitt mellom Fauske og Sverige. 

Heldigvis gikk dette bra, jeg har dog et anstrengt forhold til plankestek. samme tur skjedde det som alle unge mennesker frykter. 

Vi satt på hotellrommet og pappa flikket på fjernkontrollen; nyheter, debatt, nyheter, reklame og PLUTSELIG, usensurert kjødelig omgang, filma litt for nært og jeg var bekymra for kvinnens evne til å sitte etter det jeg så. 

Jeg ville dø, heldigvis underviste mamma en hel generasjon på Fauske i seksualundervisning og hadde et par kjappe kommenterer og vitser. 

Vi lo, høyt, eller kanskje ikke jeg da.

God sommer, og gjerne ta en titt på kanaloversikten før du flikker kanal på familieferie…

Ørjan Olsen er utdannet lærer, tidvis musiker, glad i friluftsliv og polarhistorie. Samboer og bonusfar til to.