8. mars må også handle om volden mot kvinner

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til e-post redaksjonen@saltenposten.no 

Krisesenteret i Salten har de siste årene hatt en kraftig økning i antall brukere og oppholdsdøgn. Foreløpige tall for 2025 viser klar vekst både i antall voksne, barn, dagsbrukere og samtaler. Det forteller oss noe alvorlig: Vold i nære relasjoner er ikke et problem som er på vei bort. Presset på hjelpetjenestene øker, samtidig som kapasiteten er begrenset.

Dette skjer ikke i et vakuum. Nylig publiserte tall fra Folkehelseinstituttet viser at én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og at over halvparten av voldtektene skjer før fylte 18 år. Det er rystende tall. De viser omfanget av den seksualiserte volden kvinner og jenter utsettes for, og de viser hvorfor kampen mot vold må stå sentralt også på kvinnedagen.

Vold og seksualisert vold setter dype spor. Mange sliter med angst, depresjon, posttraumatisk stress, søvnproblemer, smerter og frafall fra skole og arbeid. Dette er ikke bare private tragedier. Det er et stort samfunnsproblem, med konsekvenser for liv, helse og deltakelse i samfunnet.

Krisesentrene er en livline for kvinner og barn som trenger beskyttelse. Den nye krisesenterloven, som trådte i kraft 1. januar 2026, er et viktig steg. Men en lov alene er ikke nok. Den må følges opp med penger, bemanning og reell politisk vilje.

SV har lenge kjempet for å styrke krisesentertilbudet og innsatsen mot vold i nære relasjoner. Det arbeidet må fortsette.

På 8. mars holder det ikke å hylle kvinners frihet i festtaler. Frihet fra vold krever handling.

Fauske SV

Renée Fossum

Irene Andreassen

Cecilie Thorsen