Beiarn sau og geit er så langt fornøyd med hiuttaket i Gråtådalen. Men laget ønsker at flere voksne jerver blir tatt. Det gjør også reineier Anders Eira.
Publisert: 10.04.2006 kl. 15:22 , Endret: 10.04.2006 kl. 16:21
BEIARN: - Vi er godt fornøyd med det vellykkede hiuttaket nylig foretatt i vårt beiteområde, men ser vi på Salten og Nordland i ett, så kan det se ut som om bestanden av jerv har økt med 25 dyr, ut i fra de tallene jeg har - og det er ikke bra, sier leder av Beiarn sau og geit, Geir Asle Haraldsen.
Han konstaterer at beiteområdet rundt Storjord i Beiarn ikke har vært prioritert.
- Men de bøndene der har heller ikke ropt ut om hjelp. Det ser ut som om det kun hjelper å rope ut i media.
Haraldsen mener det er rom for å ta ut flere voksne jerv i Beiarn også etter påske. Ifølge han er det mange jervespor å se, og han ønsker en skikkelig kartlegging av jerv før beitesesongen begynner. I fjor viste kartleggingen 87 dyr.
- Det hjelper med hiuttak, for de som fødes nå vil allerede lære seg å jakte til høsten. Men hvor mye dette ene hiuttaket hjelper vet vi ikke før neste beitesesong er over. Vi håper likevel at vil slipper beitestoppen som Mattilsynet foreslo tidligere i vinter.
Haraldsen sier videre at det er fint at kommunestyret i Beiarn har støttet bøndene i denne saken, og han håper han slipper å oppleve så stort tap som han hadde etter fjorårets beitesesong. Da savnet han og partner Lise Øvernes 20 voksne sau og 48 lam, og var den som ble rammet aller verst i Beiarn.
Reineier Anders Eira på Styrkesnes sier til Saltenposten at han også er fornøyd med at staten er i gang med å regulere jervebestanden i Sørfold. Før Eira flyttet reinflokken sin til Steigen, så hadde han et tap på 80 prosent på kalvene og 15-20 prosent på de voksne reinene.
- Jeg vil ikke flytte reinen tilbake før det i alle fall er tatt ut to voksne dyr, sier Eira.
Etter reinen kom til Steigen har tapene vært ubetydelige i forhold til tapene på Styrkeseneshalvøya. Bøndene i Steigen ønsker derimot ikke å ha reinen der, og kommunestyret har anket vedtaket fra reindriftens styreorgan som sier at Eira fortsatt får oppholde seg der på dispensasjon fra regelverket angående sommer- og vinterbeite.
- Vi befinner oss mellom barken og veden, og jeg er spent på hva som skjer fremover og om Steigen får medhold sin ankesak.
Eira kom til Styrkesnes i -88, og da var det lite jerv i området ifølge ham. Etter vernekonversjonen for fredning av rovdyr kom på samme tid, økte også tapene.
- Vi har hatt en lang kamp med myndighetene, uten at de har snudd flisa for oss. Da har de vært flinkere til å lytte til sauebøndene. Men dette er en start, medgir Eira.
Han påpeker også at det eksisterer nærmest ikke småvilt i dette området og dermed blir tapene desto større. I tillegg legger flere og flere sauebruk ned, noe som øker tapene på rein.
Eira påpeker at han er ikke den eneste i reinnæringen som sliter og viser til kolleger lenger nord i fylket, hvor fire driftsenheter står tomme.
SNO har så langt foretatt tre hiuttak i Nordland.
