Sven Thoresen (65) har vært med hele veien i industrieventyret som i dag heter Nexans på Rognan. Nå er han pensjonist, men skal ha mange jern i ilden.
Publisert: 02.04.2009 kl. 07:04
SALTDAL: - Jeg har det veldig bra. Det er klart det er litt vemodig etter så mange år, sier Thoresen.
Han var med da det het Standard telefon og kabelfabrikk. Han var med da navnet var Alcatel, og han har vært med under Nexans.
- Jeg har overlevd mange fabrikksjefer og direktører ja, humrer han.
Tanken på å gjøre noe annet har vært der, men han har holdt seg på samme plass. Noe annet har ofte medført flytting, og det ville han ikke. Bodøværingen har slått rot på Rognan.
Han kom til Rognan i januar 1972. 65-åringen kunne vært pensjonist i tre år allerede, men først nå takker han for seg - men ikke helt.
- De neste månedene skal jeg skrive historien om det som har vært min arbeidsplass. Jeg er allerede begynt å rydde i bildearkivet. Jeg tror det blir interessant, ikke bare for Nexans, men også for lokalsamfunnet. Kanskje også for Saltenposten, sier han.
Den siste dagen ble markert med bløtkake til alle, og en lunsj der rundt 40 kolleger var samlet i kantina.
- Det vanket både god mat og gode ord. Det satte jeg utrolig stor pris på.
- Hva gjør du nå, bortsett fra å skulle skrive historien?
- Jeg skal være trekkfugl mellom leiligheten i Spania og hytta på fjellet. Det ser jeg fram til. Når historien er skrevet og jeg går ut døra for siste gang en dag i juni kommer jeg nok til å ha vondt i magen. Dette er jo en stor del av livet mitt, sier han.
Arbeidsplassen har vært sosialt viktig også. Så mye at han ikke helt vil gi slipp på det.
- Vi har startet en pensjonistforening. Det begynte med en juletallerken, og nå har vi fast kaffedag tirsdager på hotellet. Der er vi en gjeng tidligere ansatte som treffes. Nå skal vi planlegge våren, og det blir både møter og turer, sier Thoresen.
Fram til sommeren skal han være i lokalene, men ha kontordøra lukket.
- Jeg skal svare "Jeg vet ikke" når noen spør meg om noe, ler han.
Noen syvende far i huset skal han ikke bli. Det har han da heller ikke tid til.
