Publisert: 09.02.2010 kl. 09:49 , Endret: 09.02.2010 kl. 09:50
Flygere fikk fly med promille, uten at deres overordnede grep inn
LEDER: Vi lever i troen på at Norge er en rettsstat, som behandler sine borgere rettferdig. Det være seg enten de har gjort seg skyldig i et lovbrudd eller er blitt offer for et overgrep.
Så viser det seg at staten selv gjør det den kan for å tildekke lovbrudd, hindre at sannheten kommer for en dag, og bruker juridiske spissfindigheter for å vri seg unna ansvar.
Per Tore Kristensen fra Fauske setter ord på følelsen vi andre sitter med etter at Grytøya-skandalen er rullet opp. - Denne saken er skammelig fra ende til annen, sa han til Saltenposten lørdag.
Vi er så hjertens enig. Statens skammelige opptreden startet før flyulykken var et faktum i 11. juli 1972, og forsatt opptrer staten skammelig.
Det som har kommet fram i lagmannsretten, nå snart 40 år etter flyulykken der 17 mennesker mistet livet, forskrekker oss. Flygere i Forsvaret fikk fly med promille, uten at deres overordnede grep inn.
Ledelsen i Luftforsvaret skjulte det de visste om flykapteinens alkoholproblemer. Granskingsrapporten etter ulykken ble stemplet hemmelig.
Luftforsvaret sa de ville skåne flykapteinens familie. Men de som skulle skånes var egentlig dem selv, og deres karriere.
En dekkoperasjon som ble godtatt av politiet i Bodø, sørget for at de etterlatte ikke fikk vite sannheten før 33 år var gått. Da den kom for dagen og de etterlatte ba om erstatning, var statens første konklusjon at saken var foreldet.
Vi kan knapt tro det. Først hemmeligholder myndighetene klare lovbrudd i 33 år. Deretter sier de at en sak er foreldet fordi de har lyktes med hemmeligholdet.
Nå prøver staten å vri seg unna ansvaret ved å legge skylden på flygeren, og si at hans overordnede ikke visste om alkoholproblemene. Det til tross for at vitner og skriftlig dokumentasjon viser noe annet.
Vi synes det er merkelig at ikke noen politikere for lengst har grepet inn, og tatt et ansvar som er en rettsstat verdig. En beklagelse og rundhåndet erstatning til de etterlatte burde være udiskutabel.
Dessuten burde staten besørge en gransking for å utpeke de ansvarlige i denne saken. Vi er slett ikke sikkert på at alle opplysninger er kommet fram.
De skyldige vil sikkert hevde at saken er foreldet, og håpe på at den skal bli glemt. Vi som synes at staten fortsatt opptrer skammelig i denne saken, vil ikke glemme den så lett.
