Publisert: 16.01.2010 kl. 18:40 , Endret: 16.01.2010 kl. 18:44
Prisen på kraft er et hett tema i en tid da kulden herjer sør i Norge og i resten av Europa. I en slik situasjon finner vi mange paradokser.
Nordland er et stort kraftfylke. Med mindre noe ekstraordinært skjer produserer vi til en hver tid langt mer strøm enn vi forbruker.
Da er det et paradoks at enkelte store forbrukere må betale opp til 12 kroner per kilowatt for krafta. Det er en ekstrem pris som har kort varighet, men den kan bli kostbar nok for den som får unngjelde.
Forrige lørdag fortalte Saltenposten om Sisomar i Sørfold som måtte koble inn et dieselaggregat for å unngå en formidabel strømregning. De holder til i en stor kraftkommune.
Andre bedrifter har vært nødt til å stanse produksjonen sin fordi strømprisen gjorde produksjonen ulønnsom. Mens atter andre har stanset driften fordi et enkelt regnestykke forteller at det er mer lønnsomt å selge krafta enn å bruke den til annen produksjon.
De som tjener penger, er kraftprodusentene. Mange bedrifter i Nordland kan derfor notere seg pene gevinster. Blant dem er kraftprodusenten SKS. De får inntekter som i neste omgang kommer eiere og lokalsamfunn til gode.
Høy kraftpris har dermed ikke bare negative følger. Og akkurat som Sisomar har erkjent, er det mulig å binde seg opp til en mer forutsigbar pris for de som frykter en høy spotpris.
Det nytter ikke å rope på myndigheter og reguleringer. Høyere produksjon i Nordland, enten det er vannkraft eller vindkraft, vil heller ikke gi lavere strømpris.
Etter at reguleringen av kraftmarkedet ble fjernet i 1992, er prisen på strøm ikke bare avhengig av markedet i hele Norge, men også i Sverige og resten av Nord-Europa.
Når kulden slår til samtidig som atomkraftverk og kullkraftverk i Sverige og Danmark svikter, skyter strømprisen i været. I de timene det ikke er nok kraft tilgjengelig, må prisen opp. Enten for å få noen til koble seg ut eller for å få andre til å sende ut mer kraft på nettet.
En omkobling fra elektrisk kraft til dieselbasert kraft hos Sisomar, er et eksempel på at markedet fungerer. Og en erkjennelse av at vi er prisgitt utlandet.
