19 prosent av nordmenn kjøper nå tjenester som de tidligere utførte selv. Hva skjedde med å utføre et ærlig dags arbeid på egen hånd?
Publisert: 24.01.2012 kl. 06:14
Jeg er oppvokst på gård, og hadde en lykkelig barndom på alle måter. Jeg ble aldri tvunget ut på jordene for å hesje, som i gamle dager, men fikk hjelpe til med det jeg kunne når jeg ville. Selv fant jeg glede i å vite at jeg gjorde noe fornuftig på gården, som kom resten av familien til gode. Det har jeg også tatt med meg inn i de voksnes rekker.
Samme prinsipp gjelder tydeligvis ikke i hverdagen til barn og unge i dag. Stadig flere slipper unna det meste av huslige plikter, og ukelønn er et utdatert prinsipp i mange hjem. Dermed får det å drive dank heller ingen konsekvenser for den oppvoksende generasjon.
På samme måte har foreldregenerasjonen også sluntret unna i hjemmet. Å vaske til helga eller å ta rundvasken til jul er ikke lenger en del av rutinen i alle norske hjem. Stadig flere kjøper seg fri ved å ansette hushjelp.
«For noen hundrelapper i uka, får familien mer tid sammen» er argumentet mange kommer med når de skal forsvare at de ikke lenger orker å hente fram vaskestav og bøtte etter jobb på fredagene.
19 prosent av nordmenn kjøper nå tjenester som de tidligere utførte selv. Å ha vaskehjelp eller assistanse til andre personlige ting i hus og hjem var unødvendig luksus. Dagens normale innkjøp omfatter rengjøring, personlig trener, barnepass og føring av selvangivelse.
Til og med middagen blir nå levert ferdig laget eller innkjøpt på døra, fordi vi ikke lenger har tid til å bruke det nyoppussede kjøkkenet. Å vaske det har vi i hvert fall ikke tid til.
Vi er livredde for tidsklemma, men bruker all ledig tid på å finne nye måter å spare tid på. Da går vi i beste fall i null, om ikke i minus. De som ikke har råd til å kjøpe tjenester daglig, har på samme tid rukket å gjøre alt på egen hånd og fortsatt ha tid nok til å komme seg gjennom hverdagen uten innkjøpt hjelp.
I 2007 hadde hver åttende småbarnsfamilie vaskehjelp. Det er dobbelt så mange som i 2000. Trendanalytiker Paal Fure mener at det er blitt akseptabelt av middelklassen unner seg noe ekstra i dagens samfunn. Jentetur til Barcelona, spa, kafébesøk eller guttehelg på hytta blir prioritert over de dagligdagse gjøremålene som de mindre bemidlede ikke har råd til å la andre gjøre for seg.
En kan forstå ønsket om å slippe husvask for å prioritere helgekos og avslapning. Det er ikke særlig gøy, men det må gjøres. Kanskje er det grunn til å lure på om begrepet «en ærlig dags jobb» også forsvinner ned i sluket med den betalte gulvvasken. Når ble det negativt å gjøre noe produktivt og nødvendig på egen hånd? Om foreldrene ikke gidder å vaske og rydde rommet sitt, hvorfor skal ungene gjøre det?
Barn vil ikke lære hva som kreves for å holde en husholdning på egne bein i voksen alder, om de ikke får en forsmak i barndomshjemmet. Ordet husholdning kan også handle om holdninger i sin beste forstand.
Jeg tviler på at foreldre vil sende vaskehjelp til podens hybel fordi han eller hun ikke har lært at gulv ikke vasker seg selv. Å kjøpe grønnsåpelukt på boks er heller ikke det samme som å ta helgevasken.
Dermed gjenstår bare spørsmålet: Kjøper vi oss fri, eller kjøper vi framtidens skittentøysvask med hjelpesløse unger?
