Publisert: 11.03.2010 kl. 04:00
KOMMENTAR: Hele 70 prosent av jordas overflate er dekket med vann. Tror det var noe av det samme som var dekket i leiligheta vår søndag morgen. Hvis man tenker i forminsket målestokk vel og merke.
Siden jeg har mistet evnen til å sove til krampa tar meg, så sto jeg opp klokka ni søndag morgen.
Med smale øyne og verdens heftigste sovesveis tasser jeg over gulvet, klar til å innta total vannrett avslapningsstil på sofaen. Jeg skulle bare visst hvor ”vannrett” ting skulle bli. På vei bort kjenner jeg at jeg blir våt under fotsåla, og sender automatisk samboeren en tanke.
Er selvsagt brennsikker på at han har sølt vann uten å tørke opp. Du vet. Enn sånn mannegreie.
Det tok uansett ikke lang tid før jeg hørte en surklelyd under parketten. Samme type man hører hvis det er hull i støvelen når man prøver å komme seg gjennom Bodø på en regnfull dag.
Og gjennom parketten så pipler det opp gradvis mer vann. Nok til å danne en mikroskopisk innsjø. Midt på stuegulvet.
*Biiiip*
Uka før hadde vi nettopp fått vannet på kjøkkenet tilbake, etter at rørene hadde frosset. Og det var jaggu ikke måte på hvor mye vann vi skulle få tilbake.
Etter en prat med huseieren. Og han hadde snakket med de rette folka, så kunne vi avkrefte at det var sprukne rør. Dette var naturens verk. Den helsikes naturen. Smeltevann snek seg innunder vår parkett og gjorde livet vårt surt. Veldig surt. Ikke minst Frida veldig sur. Jeg har innsett at jeg er i stand til å spre både eder og galle i de rette situasjonene.
Jeg er ikke redd for å innrømme det, i fare for å sette meg selv i et dårlig lys.
Huseier: Gulvet må rives opp.Frida: *Biiiip* Oi. Ja vel.
Huseier: Dere må fjerne alle møbler fra stua, og finne et annet sted å bo i en periode.
Frida: *Biiiip bip biip* ..okay..
Mandag ettermiddag ble alle møblene stuet inn i det ene hjørnet av leiligheta som ikke var rammet. Og jeg forbannet meg selv over alle innkjøpene av stæsj her og der. Slikt tar tid å forflytte. Og mye av det er slettes ikke vann-invasjons-vennlig.
Mandag kveld gikk stuegulvet rett ut gjennom døra, og den søkkvåte betongen satte en tydelig dunst i leiligheta. Våt betong blir nok aldri en parfymelukt for å si det sånn.
For to år siden var jeg i Amazonas, og kan bekrefte at luftfuktigheten i stua går jungelen en høy gang. Så mye for å rydde og vaske hele kåken før helga.
Det som noen timer tidligere var et veldig koselig hjem har blitt forvandlet til en midlertidig slagmark.
Nå putrer jeg og samboeren Bodø rundt i en sliten Toyota Camry, på jakt etter sofaer og senger til låns. I påvente av at vårt lille hjem blir beboelig igjen. Man må jo bare elske etableringsfasen kjenner jeg.
Jeg har lest at overdrevent inntak av vann kan føre til hodepine, forvirrelse, kramper og kan være dødelig. Stryk den siste, så har du vår opplevelse av de siste dagene. Jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle bruke dette ordspillet, men jeg klarer ikke dy meg. Det hele er ganske vann-vittig.
Neste punkt på lista over ting å gjøre: skaffe innboforsikring.
