Publisert: 09.03.2010 kl. 12:00 , Endret: 09.03.2010 kl. 12:10
KOMMENTAR: ?Mandag forrige uke tok 82 år gamle Helfrid Horndal mot til seg og talte sin egen og andres sak i Saltenposten. Hun hadde egentlig ingen tro på at det ville nytte å stille til intervju om reiseordningen i forbindelse med legetimer, men lot seg likevel overtale.
Selv om hun er hjertepasient og går i sitt 83. år, ønsker hun å bo hjemme i Horndal. Der har hun sitt liv og sine minner, hun har gode naboer og jevnlig besøk av familie som kan hjelpe henne med å skaffe ved og gjøre andre nødvendige ting.
Fram til 10. juli 1986 lå Helfrid og mannens hus ved E6, stamveien gjennom Nordland. Så ble den nye veien fra Sommerset til Mørsvikbotn åpnet, og Helfrids hus ble liggende på skyggesiden. Det innebar ikke bare at de slapp trafikkstøyen og fergekøene. Det innebar også at de mistet busstilbudet, noe som har skapt bryderi for henne nå.
Det var greit nok da hun kunne ta drosje, eventuelt sammen med andre, til og fra legekontoret eller sykehuset. Slik det er nå, får hun dekket billigst mulige reisemåte, altså buss. Siden det ikke går buss forbi huset hennes, med unntak av skolebussen som bare går til Leirfjorden skole, har hun fått dekket drosje til Elvkroken.
Der går hun da på bussen som går sørover til Straumen.
Greit nok. Helfrid Horndal har ikke hatt noe problem med å ta buss. Problemet har oppstått etter legetimene. Da har det ikke gått noen buss nordover til Elvkroken igjen før rundt klokken 17. Etter at legekontoret på Straumen har stengt, har da Helfrid og andre pasienter måttet vente på bussen. Det er ikke noe venterom på Straumen. Alternativene har vært å drive mellom hyllene på Prix, sitte på kroa eller vente ute.
Ifølge drosjesjåføren Arne Sagnes i Sørfold, har mange i stedet ordnet seg med at familie har kunnet kjørt og hentet dem. Sist fredag kjørte han Helfrid til og fra legekontoret på Straumen. Ved en feil hadde Pasientreiser innvilget henne drosje hele veien til legen. Det var meningen at hun skulle ta buss tilbake, og at Sagnes skulle hente henne senere i Elvkroken. Han skulle da ha kjørt hjem til Strøksnes, ventet noen timer, for så å hente henne når hun kom med bussen. I stedet ordnet de det slik at hun fikk sitte på hele veien hjem.
Sagnes kunne også fortelle om en mann fra et annet sted i Sørfold som hadde fått drosje til E6, der han måtte ta buss videre. Drosjen skulle også til Straumen, og kjørte foran bussen hele veien.
Så firkantet kan det altså være. Systemet fungerer ikke for de som bor i utkanten, og for Helfrid sin del havnet hun mellom flere stoler. Verken Pasientreiser eller legekontoret mente at de kunne gi rekvisisjon til drosje, fordi dette og liknende tilfeller falt utenfor de reglene de skulle operere etter.
Nå har det ordnet seg - i alle fall midlertidig. Lørdag kunne Saltenposten fortelle at Helfrid og hennes sambygdinger over 75 år, med de samme transportproblemene, får dekket drosjetur hele veien hjem. Så slipper de å vente flere timer på bussen. Både Helfrids pårørende, helsesjefen i Sørfold og presseomtalen har lagt press på Pasientreiser. Og de har latt seg påvirke.
Helfrid trodde ikke det nyttet, men da er det godt å se at det likevel gjorde nettopp det. Selv om det er synd at man skal være nødt til å gå fram på den måten for å endre et tungvint system. Det finnes sikkert andre historier som likner, men som aldri har kommet fram i lyset fordi folk gir opp før de har prøvd, eller fordi de ikke tør eller har tror på at det nytter å prøve.
