Publisert: 16.02.2010 kl. 06:31 , Endret: 16.02.2010 kl. 13:43
KOMMENTAR: Festen er over, men slett ikke glemt. Jeg tror ikke jeg er alene om å sitte igjen med en følelse av å ha vært med på noe stort. Jeg snakker Saltdal. Jeg snakker Blåfrost. Jeg snakker Betong.
Hvem hadde trodd at en gammel betongfabrikk kunne trylles om til å bli en skikkelig rockebule? Ta et par telt, bardisker, pallegulv, et utall tepper, scene og lys. Og du får et kulturhus verdig hvem som helst. Tilsett en dæsj gode artister, og tre dager med festival sitter som støpt.
Oppi alt dette har det vært en stor gjeng dugnadsvillige mennesker. De er like viktige i denne sammenhengen som armeringsjern er i en grunnmur. Det trengs mange nok, og de må fungere på sin plass.
Det er ingen som tviler på at det ligger et stort dugnadsarbeid både i forkant, under og i etterkant av festivalen. Jeg mistenker også at de har hatt det både sosialt, spennende og artig underveis. De involverte er nok slitne nå, men sannsynligvis svært fornøyde. Og det har de all grunn til.
Alle jeg snakket med i og etter helgen var imponert over hvordan betongfabrikken var gjort om til et konsertlokale. De var fornøyd med musikken, med stemningen og med praktiske ting. Bare det at toalettforholdene var så gode som de var, gledet mange som hadde gruet seg til å bruke "blikkboksdo".
Køene for å få mat og drikke var minimale - om de i det hele tatt eksisterte. I stedet for å stå og fomle med vekslepenger, kunne publikum kjøpe plastmynter som de senere vekslet inn i barene, enkelt og greit.
Fornøyde folk og god musikk gir god stemning. Det formelig sydet foran scenen da Sivert Høyem og bandet tok laus. Han var tydelig overveldet over publikum, stemninga og hele settinga.
- Hadde jeg visst at det var så artig å spille på Rognan, så skulle vi kommet hit mye tidligere, sa han.
Nå er det ikke sikkert at det hadde blitt det samme. For da hadde ikke Betong hovedscene eksistert. Om den kommer opp igjen er ikke godt å si heller, men en gjeng entusiaster har i alle fall vist at det går an. Om de ikke akkurat gjorde gull av gråstein, så gjorde de det av betong.
Jeg kan ikke tro annet enn at denne Blåfrosten må ha lagt et godt fundament for neste års festival, og at dagen i går ikke ble noen blåmandag for styret.
På vegne av alle de som storkoste seg i helga, vil jeg takke styret, alle medspillerne og frivillige som sørget for å gi oss tidenes Blåfrost!
