Hvorfor velge bort noe når man ikke må?
Publisert: 06.02.2010 kl. 06:25
KOMMENTAR: Tidligere Molde-spiller Arild Stavrum terget før jul på seg både langrennsgutta og norske vinteridrettsentusiaster.
Han mente fotball fikk for liten oppmerksomhet og at dekningen er i overkant stor når det gjelder idretter som "nesten ingen driver med".
Denne uka talte han vinter-OL midt imot, og proklamerte høylytt at han lett ville velge Milan-Manchester United foran det som måtte stå på OL-programmet den dagen.
Som United-supporter følger jeg Stavrum her, og jeg ser poenget hans når det gjelder dekning.
Men vi er heldigvis i den situasjon at vi kan si som Ole Brumm.
Ja takk, begge deler.
At det er få - i forhold til fotball - som driver med skiskyting, langrenn, kombinert og så videre, betyr vel ikke nødvendigvis at vi ikke skal kunne glede oss over å i alle fall være bedre enn andre land.
Som i FKSK mot Sprint og Sprint mot Glimt, er det stas for Norge å slå Sverige.
Det gjør vi da også rett som det er.
Men dessverre stort sett i de internasjonalt sett små idrettene.
Vi knuser dem i kombinert og på skøyter, men ikke i ishockey og fotball. Det siste ville vært mer å skryte av, det skal sies.
Det er ikke mange verdensidretter vi er best i. Og bare noen få vi er gode i. Utøverne som er på verdensnivå i store idretter er heller ikke spesielt mange.
For meg består lista av golfspiller Suzann Pettersen, sjakkspiller Magnus Carlsen, spydkaster Andreas Thorkildsen, svømmeren Alexander Dale Oen og noen få fotballspillere. Jeg har sikkert glemt noen, men dere skjønner hvor vi skal.
Men det er ingen grunn til å prate nedlatende om Magnus Moan fordi han er god til noe ikke så mange andre gidder å drive med.
Skiskyting er den av vinteridrettene jeg mener det er tøffest å hevde seg i. Da tar jeg utgangspunkt i hvor mange av løperne som står på startstrek som har et berettiget håp om å komme på pallen med en god dag.
Men at det er en liten idrett på verdensbasis, men at Afrika, Sør-Amerika og Asia ikke er med, forringer for min del ikke Ole Einar Bjørndalen eller Alexander Os sine prestasjoner.
Når det kommer til dekningen av disse - igjen, på verdensbasis, mindre idrettene, så er det grunn til å gå NRK litt i sømmene.
De sender mye kombinert, skøyter og slikt. Det er mulig dette er tv-idrett på billigsalg, hva vet jeg.
Da fyller det kriteriene for allmennkringkasting, men stor seeroppslutning er det neppe.
Men så er det det med interesse da.
Jeg får bare godta at det er flere nordmenn som er opptatt av at vi vinner konkurranser med ski på beina, enn det er som vil følge andre, mer verdensomspennende idretter, der vi kanskje ikke står på pallen riktig så ofte.
Med det kanaltilbudet som er for tiden, bør egentlig alle sportsinteresserte juble. Bortimot alt vi ønsker oss er tilgjengelig, og vi har vel råd til å betale for noe - hvis vi er interesserte.
Natt til mandag dunker NRK til med sending fra verdens største en-dags idrettsarrangement, finalen i amerikansk fotball - Super Bowl. CBS som produserer kampen forventer 100 millioner seere, og da blir det ny verdensrekord for et tv-program.
Nesten ingen av dem kommer til å være norske.
Men jeg skal forhåpentlig heie fra New Orleans Saints til Vince Lombardi-trofeet.
At jeg gjør det utelukker meg på ingen måte fra å nyte god idrett fra Vancouver de neste ukene.
For Ole Brumm var en luring. Hvis man ikke trenger å velge bare en ting, er det ingen grunn til å gjøre det.
At man ikke er interessert i vintersport, eller synes det ikke fortjener dekningen det får - slik Arild Stavrum åpenbart mener, det er noe annet.
Nå er det nå engang her. Da er det bare å fråtse i vei.
