Norge selvfølgelig...

Helge Simonsen

Publisert: 01.02.2010 kl. 19:34 , Endret: 02.02.2010 kl. 08:29

KOMMENTAR: Natt til mandag gikk den 52. Grammy-utdelingen av stabelen, og med det fikk den amerikanske musikkindustrien feiret sin aller største happening igjen.

Utenom gamlefar selv – Oscar – er det ingen andre begivenhet som samler et tilsvarende knippe av celebriteter og linseluser som det man får på et Grammy-show.

For en som har vokst opp på åtti– og nittitallet, var det en brå overgang å få den amerikanske utgaven av vår Spellemannpris, (i hvert fall trodde jeg det var de som hadde kopiert oss), inn i stua.

Glamourfaktoren er definitivt høyere hos originalen på andre siden av Atlanteren, og ingen skal være i tvil om at de som vinner faktisk representerer det aller beste som er å oppdrive av musikk for tiden.

Det var mange som gjorde det sterkt i helga, The Black Eyed Peas fikk tre priser, det nye stjerneskuddet Taylor Swift fikk fire, mens selve trekkplasteret selv – Beyoncé Knowles – kunne dra hjem til peishylla med seks nye priser. Der begynner det kanskje å bli trangt, siden hun har syv fra før av, og samboer Jay-Z også har ni Grammys.

Sånne ting er som regel det som skal til for at den norske kulturpressen begynner å lete etter halmstrå som gjør at vi kan si at det egentlig er vår fortjeneste at de vinner. At prisene egentlig skyldes oss.

Det er typisk norsk å være god, og da må vi jo på en eller annen måte ha noe med dette å gjøre?

Festen i Staples Center i LA var knapt over før de første lovprisningene av at «norske» Beyoncé hadde gjort rent bord på Grammy-utdelingen. Høres rart ut? Ikke så rent lite nei..

Linken her er at Beyoncé faktisk har hatt et samarbeid med den norske produksjonsduoen Stargate i 2007. Da var de med på å skrive og produsere låten Irreplaceble, og etter det er hun jo så godt som blitt nordmann selv. I hvert fall i manges kollektive underbevissthet.

Dette er ikke første, og garantert ikke siste gang vi nordmenn prøver å snike oss innom en kjendis fra utlandet og melke dem for det de er verdt.

Hvem husker ikke at Reneé Zellwegers bestemor var norsk, og for ikke å snakke om at Paris Hiltons aner kom direkte fra Løten.

Da Diana Ross giftet seg med fjellgeita Arne Næss jr. og fra festen etterpå ytret et skjelvende «Jai ar Norwsk», holdt vi på å forsvinne i en kollektiv lykkeboble av dimensjoner bare permanentfrisyrene kunne overgå.

Jeg må imidlertid arrestere meg selv minst en gang. Jeg er veldig stolt av at mange av fiskerne i Livsfarlig Fangst, og særlig de om bord på båten Northwestern, kommer fra Norge. Når de er hjemme snakker de norsk, og de fremhever alltid hvor stolte de er av å komme herfra.

Det er i alle fall mye mindre smertefullt enn å lyve på seg at Beyoncé er så godt som brødfødt i Trondheim.

PS: Norges eneste virkelige bidrag under Grammy-utdelingen natt til mandag, var Fred Jonny Berg, som dessverre ikke vant i sin kategori. Men han var nå med i det minste..