Publisert: 16.02.2010 kl. 13:20 , Endret: 16.02.2010 kl. 14:42
Oppgaven tok de på strak arm, og viste tidvis hvorfor de er regnet som storfavoritter til å vinne Spellemannspris som beste nykommer senere i år.
Dessverre måtte de gå på scenen til en litt glissen sal, siden deres spilletid kolliderte med festforestillingen i Saltdalhallen fredag kveld.
Musikalsk sitter utvilsomt Kråkesølv på mye bra, men de har litt polering igjen før alt sitter. Litt sprukne stemmer på høye partier kan man alltids leve med, verre er det at det hørtes mer ut som trommeslageren spilte på en polvott enn en skarptromme innimellom. Uansett kommer nok dette bandet til å nå langt, og det kan skje fortere enn de aner. Fra scenen høres Kråkesølv ut som en blanding av Mew og Coldplay, og det er ikke akkurat en negativ ting.
På en av sangene kom Marit Larsen til for en gjentagelse av det samarbeidet hun hadde med Kråkesølv på Store studio for litt siden, og det passet som hånd i hanske.
