Publisert: 06.03.2010 kl. 06:46
Gaute Ormåsen ble kun slått av Kurt Nilsen i Norges første Idol-runde. Han imponerte med en god stemme og fjortis-appeal, og overrasket mange med å satse på norske tekster og dialekt-pop. Selv om det ikke førte til et svært platesalg, fortjener han ros for å ha blitt ved sin lest. Nå fremstår den dessverre mer som en last. Identiteten Ormåsen var i ferd med å bygge opp i tidligere utgivelser virker nå påtvunget og ukomfortabel.
"Oss imellom" er Gautes nyeste plate, der han bruker Grand Prix-sangen "Synk eller svøm" som åpningsspor og livbøye. De som ikke likte GP-sangen vil nok heller ikke sette særlig stor pris på de resterende 11 sangene. Platas første sang er kanskje platas beste, sammen med en hederlig duett med Hanne-Cesilie.
Med refreng som "Jeg vet jeg burde sova nå. Tida har gått helt i stå. Mister snart alt vett, våken klam og svett. Under dyna mi, jeg finner ingen medisin. Klamrer meg til pusten din. Amor han ler, hjertet mitt ber. Om mer" klarer jeg aldri å slappe av i nærheten av denne utgivelsen. Ikke er det vakkert, ikke er det behagelig og ikke er det særlig godt produsert. Sangene blir altfor like og mangler særpreg. De tolv sangene skaper tidvis et melodiøst bakteppe for ?Oss imellom?. Jeg savner likevel en tydeligere tråd gjennom plata som binder sangene sammen. Gaute satser på en rekke låtskrivere som vil skrive på norsk, men utnytter ikke sin egen stemme slik den har potensiale til.
Gaute utelukker ikke at senere plater blir skrevet på engelsk. Jeg tror han vil ha godt av det. Å skrive gode sanger på norsk er ikke alle forunt, og Gautes fornyelse ligger kanskje i å skifte språk. Tanken om norsk på norsk er god, men der slutter også tankerekken.
