Publisert: 21.03.2009 kl. 05:42 , Endret: 24.03.2009 kl. 10:46
Shauna Reid trodde den største feilen med henne var at hun hadde rødt hår. Det varte bare en liten stund.
Den lille jenta ble etter hvert større og større, og ikke bare i betydningen eldre.
I januar 2001 var hun 23 år, 159,2 kilo og langt nede. Da tok Shauna tak.
Sju år senere er hun halvparten så tung. 79,6. Jente er 173 cm høy. Det er en helt syk forvandling.
Dietgirl er en ærlig og rett i trynet historie om hvor langt ned et menneske kan la seg selv synke, men også om hvor sterkt noen kan ta tak og forandre og forvandle seg selv og sin egen situasjon.
Dietgirl er på en måte en todelt bok. Første halvdel er historien om å spise og gråte og synes synd på seg selv. Shauna legger ikke fingrene i mellom når hun beskriver barndom og ungdomstid. Det er desillusjonert og selvdestruktivt så det holder.
Del to er når det går bra. Da blir det mindre fokus på vekta og mer på at det faktisk kan skje positive ting i livet. Her er Reid like ærlig, noe som er mer imponerende, for denne delen av historien kunne fort blitt sminket.
Dietgirl er ikke bare historien om hvordan Shauna tapte halve seg selv i form av fett. Det er også historien om en journalistutdannelse, et arbeidsliv, og opplevelser. Det er historien om å møte en mann som faktisk vil ha telefonnummeret hennes.
Shauna Reid forteller historien usminket. Hun gjemte seg lenge bak den trikotkledde slankesuperhelten Dietgirl, men kunne til slutt være bare Shauna.
Hun bringer fram smil og gapskratt, en og annen tåre i øyekrok, men mest av alt imponerer hun. Ikke først og fremst som forfatter selv om boka er gripende og historien drivende godt fortalt. Hun imponerer mest med det hun har fått til, og hun bør bli en inspirasjon og et forbilde for mange - feit eller ikke.
Jeg ligger langflat av respekt og er dypt imponert. Dietgirl anbefales på det sterkeste.
